Mens Avinor jobber for å få etablert en fabrikk for biodrivstoff til norsk luftfart i Norge etter 2020, ser britene ut til å få en egen fabrikk allerede i løpet av noen år.
British Airways har lenge jobbet for å sikre seg tilgang på biodrivstoff til luftfarten, såkalt biojet. Flyselskapet har inngått partnerskap med den amerikanske biodrivstoffprodusenten Solena Fuels, og har nå offentliggjort konkrete planer om å bygge en fabrikk for produksjon av blant annet biojet.
Les også: Koker trær på 1500 grader for å lage flydrivstoff
Av søppel
Partnerne har plukket ut en tomt i Thurrock i Essex, som huser et nedlagt oljeraffineri, inkludert drivstofflagre, rørledninger, jernbane og kaianlegg ved munningen av Themsen.
Her skal rundt 575.000 tonn forbehandlet avfall, som normalt ville havnet på søppelfyllinger, konverteres til 120.000 tonn flytende biodrivstoff. Av dette vil rundt 50.000 tonn vil være biojet.
British Airways forplikter seg til å kjøpe hele den kommersielle biojet-produksjonen i elleve år, med en nåverdi på nesten 3,5 millarder kroner. I tillegg går selskapet inn med en ukjent sum til byggingen av fabrikken, som går under navnet Greensky London.
Les også: Her skal trærne bli diesel
Norske planer
Avinor og Viken Skog jobber for å etablere en fabrikk for produksjon av såkalt Jet A-1 på tomten til gamle Follum fabrikker utenfor Hønefoss. Administrerende direktør Ragnhild Borchgrevink i Viken Skog sier de britiske fabrikkplanene ikke svekker sjansene for etablering av en norsk fabrikk.
– Behovet for biodrivstoff til luftfarten er så stort at det vil kreve produksjonskapasitet flere steder for å dekke det. De planene vi har vil ikke produsere mer enn en brøkdel av Gardermoens behov, sier Borchgrevink til Teknisk Ukeblad.
Forsker Judit Sandquist ved Sintef Energi mener derimot de britiske planene kan ha stor betydning for en eventuell norsk fabrikk, avhengig av om satsningen blir en teknologisk suksess eller ikke.
Høy risiko
– Solena Fuels Corporation har en gassifiseringsteknologi basert på plasmateknologi som virker på svært høye temperaturer, og som vanligvis brukes til å ufarliggjøre farlig avfall. Denne teknologien skal de kombinere med Fischer-Tropsch kjemiske prosesser, mye brukt i storskala drivstoffproduksjon basert på gass- og kull, forklarer forskeren, som har diploma og doktorgrad innen feltet biodrivstoff.
– Solena skal ta i bruk et nytt Fischer-Tropsch-system tilpasset mindre produksjonsvolumer. Men biomasse-gassifisering og Fischer-Tropsch-konvertering er ikke kommersielt ennå, og Solena har heller ikke et demonstrasjonsanlegg for teknologien. Selv om de har jobbet seks år med å kombinere systemene, tar aktørene en svært høy risiko når de går rett på et fullskala anlegg, sier Sandquist til Teknisk Ukeblad.
Risikerer tilbakeslag
Dersom British Airways og Solena lykkes med å demonstrere at teknologien virker som den skal, og at de tjener penger på teknologien, blir den tekniske risikoen for senere anlegg langt mindre, og investeringslysten i slike teknologier desto høyere, mener Sandquist.
– Det vil virke positivt på planene om produksjon av Jet A-1 i Norge, og bety svært mye for bioøkonomien og biodrivstoff-industrien generelt. Lykkes de ikke, vil det bety et tilbakeslag for hele feltet. Vi har sett en mengde nedleggelser, sier Sandquist.
Solenas plasmateknologi er en høytemperatur gassifiseringsteknologi som bryter ned det organiske avfallet til hovedsaklig karbonmonoksid, kartbondioksid og hydrogen. Fischer-Trops er en katalystisk teknologi hvor karbonmonoksid og hydrogen konverteres til hydrokarboner i forskjellige kjedelengder, avhengig av hvordan prosessen styres. Sluttproduktet, kalt "Fischer Tropsch wax" brytes deretter ned til ulike typer drivstoff, som biodiesel, nafta og kerosener (biojet, journ. anm). Prosessen vil også inkludere elektrisitetsproduksjon.
– Det eksisterer mange power point-planer for slike anlegg, men disse aktørene virker klare på at de skal bygge dette anlegget. Økonomien til anlegget går antageligvis rundt ved at de får gratis avfall eller får betalt for å ta i mot det de skal bruke som råstoff. Storbritannia har en stor utfordring med avfall, det er høye priser for å kvitte seg med dette, sier Sandquist.
Redusere utslipp
Ifølge British Airways offisielle melding vil den planlagte biojet-produksjonen være nok til å forsyne selskapets avganger fra London City Airport ved storbyens finansdistrikt "to ganger", med karbonbesparelser som vil tilsvare å fjerne utslipp fra 150.000 biler på britiske veier.
– Dette unike prosjektet markerer et betydelig skritt for luftfartsindustrien. Byggingen av Greensky London-anlegget vil legge grunnlaget for en betydelig reduksjon av British Airways' karbonutslipp, sier Willie Walsh i meldingen, administrerende direktør i International Airlines Group (IAG), som eier British Airways.
Ifølge Robert Do, president og CEO i Solena Fuels, er de klare til å starte byggingen av anlegget rundt tolv måneder etter at alle nødvendige tillatelser og avtaler er på plass. Tidligere har partnerne sagt at de ville ha et produksjonsanlegg klart i løpet av 2014.
– Jeg tror dette anlegget tidligst vil være klart i 2016, fordi det allerede er noe forsinket, sier Sandquist til Teknisk Ukeblad.
Les også:
Nå vil de reise en ny type treindustri i Follums ruiner
Dette er et av norgeshistoriens største rivingsprosjekter
