For å redusere menneskeskapte utslipp har amerikanske Joule utviklet et nytt system som produserer drivstoff fra CO2-utslipp.
Den nye teknologien, som skal gi en langt mer effektiv konvertering av CO2 enn dagens eksisterende løsninger, presenteres torsdag under Arendalsuka.
Les også: Nytt EU-direktiv kan koste norske bileiere dyrt
Fra søppel til skatt
Under seminaret «Fra søppel til skatt» skal Joule ta for seg konvertering av CO2 fra forurensningskilde til energikilde.
– Vi ønsker å vise hvordan denne formen for lønnsom teknologi kan bidra til oppnåelsen av ambisiøse klimamål, sier Tom Einar Jensen, direktør og leder for forretningsutvikling i Joule.
Det finnes allerede en rekke løsninger for å redusere utslipp av CO2. Men ifølge Jensen innebærer alle sammen store effektivitetstap i prosessen.
– Joule bruker cyanobakterier som utgangspunkt for prosessen, men ikke de som finnes i naturen. Bakteriene er genetisk modifisert slik at de kan skille ut de ønskede produktene som en del av metabolismen sin. Vi begynte utviklingen i laboratoriet i 2007 og har vist at bakteriene kan produsere etanol og diesel.
– Vi kan også produsere andre hydrokarboner. Det eneste vi trenger i tillegg er industrielle avgasser som inneholder mer en et par prosent CO2, vann og sol til å drive fotosyntesen i bakteriene. De fungerer altså som en slags biologiske katalysatorer som renser avgasser og skaper verdifulle produkter, forklarer han.
– De organismene vi har utviklet formerer vi opp i store bioreaktorer. Når konsentrasjonen er høy nok tilsetter vi et stroff som gjør at de slutter å formere seg. Da øker produksjonen av hydrokarboner kraftig. I dag lever bakteriene i seks til åtte uker, men vi jobber med å øke denne levetiden.
Det skal gjøre prosessen til en meget kostnadseffektiv løsning som kan konkurrere på kost med dagens konvensjonelle produksjonsmetoder av fossile kilder for hydrokarboner. De sikter på en produktpris på rundt 50 dollar per fat, ifølge Jensen.
Les også: Her passerer flere GPS-jammere hver dag
Bærekraftig transportsektor
Ifølge Jensen går prosessen Joule har oppfunnet ethvert annet kjent alternativ til fossilt drivstoff i dag en høy gang, både når det gjelder miljøvennlighet, skalérbarhet, produktivitet og kostnadseffektivitet.
– Teknologien er allerede på demonstrasjonsstadiet og på full fart frem mot industrialisering. Den åpner veien for bruk av CO2-utslipp til å skape en langt mer bærekraftig transportsektor med eksisterende bilpark og infrastruktur, sier han.
Han legger til at produksjonen av drivstoffet ikke legger beslag på dyrket mark slik annen produksjon av biodrivstoff gjerne gjør.
– Produksjonen krever verken ferskvann eller dyrket mark. Det som kreves er CO2-avfall, salt- eller brakkvann, tilstrekkelig med sollys og ikke-dyrkbar mark. Målet er at de vi kunne produsere rundt 125 fat drivstoff per mål per år. I første omgang ønsker de å etablere flere anlegg på minimum 4000 mål, sier Jensen.
Og legger til at den resirkulerer Co2 som slippes ut gjennom tradisjonell industriell virksomhet og skaper de samme produktene som i dag skapes gjennom konvensjonell olje- og gassvirksomhet.
Les også: Bru over «ingenting» er så viktig at den stopper togtrafikken
Aktuelt for Norge
Behovet for konstant sol gjør at produksjonen av drivstoffet ikke vil være veldig kostnadseffektivt i Norge, men Jensen mener likevel at nyutviklingen er meget aktuell også for Norske interesser.
– Norge har en tydelig uttalt bærekraftsagenda, og dette skaper økende interesse internasjonelt. Det er en oppfatning om at Norge ønsker å være toneangivende og støttende til utfordringene planeten står ovenfor, spesielt knyttet til CO2-utslipp. Vi mener at denne teknologien kan bli så effektiv og global at Norge og norske interesser vil kunne dra stor nytte av å koble seg tettere opp mot den, sier han.
Joule har allerede et omfattende partnerskap med Audi, som har testet drivstoffet, og ønsker å samarbeide ytterligere om videreutviklingen av det og andre drivstoff produkter som Joule’s katalysatorer kan produsere.
– Vi har allerede bevist at vi kan produsere etanol og diesel (C11), og at ytterligere produkter som bensin og flybensin, samt en rekke andre kjemikalier kan produseres gjennom den direkte fotosyntetiske prosessen, sier Jensen.
Les også:
Her skal det koste 200 kroner å kjøre dieselbil i sentrum
Politikerne vil ha buss - private kjemper for monorail i Stavanger
