– Vi tar it-næringen på alvor som en bidragsyter til verdiskapingen i Norge, erklærer fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) med fremleggelsen av stortingsmeldingen om it-politikken.
Her blir et sentralt grep å dekke inn gapet mellom tilbud og etterspørsel av it-kompetanse.
Det betyr i praksis at regjeringen skal skaffe flere ingeniører, både gjennom landets egne utdanningsinstitusjoner og med import. Les videre.
Henter mer penger
Stortingsmeldingen bærer navnet Digital agenda/Ikt for vekst og verdiskaping.
Her er strategien å skape økonomisk vekst ved å legge de digitale forholdene til rette for nyskaping i næringslivet.
Konkret handler det om infrastruktur, utdanning og at det offentlige legger til rette med tilgang til offentlige data og mer effektive offentlige tjenester.
Den norske it-politikken er åpent inspirert av EUs satsing. De har til og med samme navn.
Ingeniørmangel
I Europa er det beregnet at landene vil ha 900 000 ledige it-stillinger bare de neste fem årene.
Her satses det blant annet mye på å rekruttere de unge.
Les mer: – Vær så snill, ta en it-utdanning!
Situasjonen er ikke noe bedre på hjemmebane. NAVs bedriftsundersøkelse fra høsten 2012 viser at det er størst mangel på arbeidskraft innen nettopp ingeniør- og it-yrker.
Nå går Aasrud & co. inn for å knekke koden som skal vekke de yngres interesse for it-yrkene, spesielt ingeniørfagene.
Arbeidslisten ser slik ut:
- Skaffe bedre kunnskap og tilbud om og behov for it-kompetanse.
- Kartlegge hindringer knyttet til rekrutteringen til it-utdanningene.
- Vurdere kompetansegjennomganger for viktige deler av nærings- og arbeidsliv, også offentlig sektor.
- Støtte opp under satsing på realfag. Egne satsinger for rekruttering av jenter skal videreføres.
- Følge opp regelverket om arbeidsinnvandring, og særlig kravet til saksbehandlingstid for arbeidsinnvandrere utenfor EØS-området.
- Rekruttere utenlandske studenter til arbeid i Norge.
- Invitere til bedre samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner.
- Utarbeide en nasjonal strategi for forskning og utvikling innen it.
- Vurdere en pilot med ph.d.-utdanning øremerket it i offentlig sektor etter mønster av nærings-ph.d-ordningen.
Les også: Vil gjøre det lettere å bli ingeniør
Ut av asylmottakene
Strategien ble godt mottatt av it-næringen, som fikk en sniktitt på en samling i regi av IKT Norge fredag morgen.
Google Norge-sjef Jan Grønbechs første reaksjon var at "dette gjør meg glad".
– La ingeniørene komme hit og jobbe fremfor å la dem sitte på et asylmottak på Trandum, poengterte han.
Dropper smalbånd
Infrastruktur er en sentral rammebetingelse for digital vekst. Her har vi kommet til en milepæl:
Regjeringen Stoltenberg dropper nå den offisielle definisjonen på bredbåndshastighet. I flere år har den ligget på 640 Kbit/s, som er kapasiteten du tidligere måtte ha for å kunne strømme ett-tv fra Stortinget.
Nå er målet at «alle skal på nett», og da med «grunnleggende god kvalitet».
I den grad det snakkes om hastighet, nevnes 2 Mbit/s for det mobile bredbåndet i 800-båndet og minimum 4 Mbit/s på fast linje.
Det nye er at absolutt alle skal ha tilgang til internett. Unntaket er de som ikke har forutsetninger for å bruke teknologien.
Ellers setter regjeringen inn ressurser på å få 100 prosent dekning. Private tilbydere råder grunnen der det er lønnsomt, men 150 millioner kroner av felleskassa skal brukes hvert år til man er i mål.
I dag 270 000 mennesker uten nett. Regjeringen har planer om å bli sittende og halvere antallet på fem år.
Aktuelle grupper er unge mennesker og innvandrere.
– Dette er det viktigste klasseskillet vi har nå. Nettet er en viktig informasjonskilde og sentralt for demokratiet vårt, sier Aasrud.
Det kan virke drøyt på bruke 150 millioner kroner hvert år for å bygge ut bredbåndet til noen hundre tusen.
Poenget er at det øker utbredelsen av digitale offentlige tjenester. Det koster en brøkdel av manuell betjening over disk, på telefon og pr. brevpost.
Ny graveforskrift
Reglene for graving får stor betydning for den faktiske utbredelsen av bredbåndet.
Graveforskriften har vært på tegnebrettet i flere år, og bransjen har et håp om felles og enklere krav til graving over hele landet.
Det skal gi lavere kostnader for den digitale infrastrukturen, som regjeringen bygger hele sin it-politikk på.
Nylig kunne Teknisk Ukeblad fortelle at reglene straks er klare, uten at departementet ville røpe innholdet
Les mer: Ny forskrift kan gi billigere bredbånd
Kun for riksveiene
Fredag røpet it-ministeren at den nye forskriften kun tar for seg riksveiene.
Dermed vil det fremdeles være opp til hver enkelt kommune å bestemme størrelsen på gebyrene og hvor dypt fiberen må legges.
– Graving står for opp til 95 prosent av kostnadene ved utbygging av bredbånd. I Norge varierer kostnaden med 1000 kroner pr. meter, opplyser generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge.
Aasrud sier hun tviler på at det umiddelbart har noe for seg å pålegge kommunene felles regler, men hun vil undersøke saken.
– Jeg ønsker å bidra til et mer enhetlig grave- og fremføringsregime i kommunene og vil undersøke mulighetene for å få til en felles graveinstruks for hele landet, var formuleringen hun serverte it-næringen fredag.
Skytjenester
Kjernen i it-politikken er å utnytte muligheten som ligger i it og internett.
Her har nettbasert lagring, løsninger og tjenester (cloud) utviklet seg mye de siste årene.
Teknologien kan bidra til økt verdiskaping ved at oppstartsbedrifter får tilgang til den datakapasiteten de trenger uten store investeringer.
Leverandørene opplever imidlertid skepsis i både privat og offentlig sektor.
I tillegg bremser dagens regler for mye av bruken. Mens de store etablerte leverandørene av skytjenester er internasjonale, setter spesielt personvern bokstavelig talt grenser for lagring av data utenfor Norge.
Her skal myndighetene bidra med å snekre en veileder, utarbeide kravspesifikasjoner og standardavtaler for offentlige og private virksomheter som ønsker å ta i bruk skytjenester.
Les også: Dette risikerer du ved å lagre filer i nettskyen
Kartdata stoppes
Det offentlige selv ønsker å bidra med de store mengder offentlige data som allerede samles inn med fellesskapets skattepenger.
Det tradisjonelle eksempelet er værdata, som er tilgjengelig for alle til å lage nye tjenester av.
Den mest ettertraktede informasjonen er imidlertid ennå ikke å få som rådata: Kart.
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) sier han jobber med saken.
Aasrud røper imidlertid at man ikke kom i mål under budsjettkonferansen nylig.
– Det er snakk om rundt 60 millioner kroner over statsbudsjettet, og det er ikke lett å skape forståelse i regjeringen for effekten av disse pengene, sier Aasrud.
Datablod
Til tross for en del slike mangler, er det mye begeistring i de første reaksjonene fra næringen.
HP-sjef Anita Krohn Traaseth mener statsråden virkelig har fått en porsjon it-blod i årene.
– Endelig er it på den politiske agendaen, med fokus på grunnmuren i form av infrastruktur, utdanning og deling av data, mener hun.
Les også:
Vil gjøre videoredigering billig og superenkelt via nettskyen
