NORDFJORD: Å manøvrere en lett tilårskommen varebil ned til nivå 5 i Lefdal Gruve er utvilsomt en kjøretur utenom det vanlige.
En stupbratt og tilsynelatende endeløs høyresving i stummende mørke sender TUs utsendte tumlende nedover norsk grunnfjell som skyllevann i en utslagsvask.
Store underjordiske dimensjoner
Ferden stopper først 150 meter under bakken. I det vi svinger ut fra «transportspiralen» er det plutselig høyere under taket – 19 meter, for å være eksakt.
Det vi fortsatt bare skimter i mørket, har navn som «avenyer» og «gater»: Et enormt underjordisk nettverk, i utgangspunktet sprengt ut for å hente ut mineralet olivin fra fjellmassivet i Sogn og Fjordane.
– Avenyen på dette nivået har bare halv lengde, sier vår veiviser, salgs- og markedsdirektør Mats Andersson i Lefdal Gruve Drift. Som for å understreke dimensjonene på de fire nivåene skjult i berget over oss.
Der olivinet er hentet ut, skal serverskap og fiberlinjer rykke inn.
Den Norske Løsningen
Databehandlingen som ligger bak for eksempel Googlesøk, nettbanken og avanserte værmodeller skal kunne foregå her nede – en i utgangspunktet spinnvill tanke, men fullkomment rasjonell for dem med et oppdatert blikk på verdens etablerte teknologitrender, globale it-behov og norske konkurransefortrinn.
Om Lefdals partnergigant IBM får det som de vil, blir fjellkatedralen i Nordfjord ikke bare satt i drift – men også verdens klart største og mest kostnadseffektive datasenter, med egenutviklet vannbåren kjøling hentet fra fjordbunnen – «The Norwegian Solution», som den smått virale promofilmen uttrykker det.
Nasjonal offensiv
Han råder kanskje over den største teoretiske størrelsen, men administrerende direktør Jørn Skaane i Lefdal Gruve Drift er langt fra alene om å ville tilpasse Norges gamle gruver, fjellhaller og kraftintensive industriområder til den digitale tidsalder.
Det handler om Norge, ikke bare Nordfjord, når «Den norske løsningen» nå for alvor skal markedsføres under felles fane internasjonalt.
– Med hjelp fra Innovasjon Norge og IKT-Norge har de mest modne norske prosjektene nå samlet seg under en paraply kalt Forum for grønne datasentre. I praksis betyr det blant annet at vi vil profilere de norske lokasjonene under en felles stand på en stor internasjonal konferanse i Nice i slutten av mai, slik vi vet eksempelvis Sverige har gjort med hell tidligere, sier Skaane.
Rennesøy, Narvik, Halden, Aurland, Luster, Mo i Rana, Rjukan, Tromsø, Gjøvik og Fet er bare noen av de aktuelle norske lokasjonene – noen med mer konkrete og modne prosjekter enn andre.
I forbindelse med å få Cerns Tier 0-senter til Norge, en behørig omtalt sak her i TU, var hele åtte ulike steder på et tidspunkt aktuelle søkere.
Les også: Nå er Norge Cern-favoritt
Cern kan ryke på målstreken – igjen
Det norske paradokset
De største og mest fremskredne planene har på «folkemunne» fått merkelappen De Fire Store (se fakta): Lefdal Gruve, Rennesøy i Rogaland, Rjukan-prosjektene (to prosjekter under sannsynlig felles front) og nå senest «Østlandsalternativet»: Statseide Entras samarbeid med HP om Greenfield Data Center i Fet i Akershus.
Se de norske prosjektenes egne skrytevideoer:
Rennesøy
Lefdal Gruve
Greenfield (Entra).
Men til tross for at internasjonale aktører skryter hemningsløst av lovende modeller og kalkyler – og av norske klimamessige, politiske, økonomiske, geologiske og energimessige fortrinn generelt – har Norge hatt til gode å markere seg internasjonalt.
Les også: Fjellhallene står tomme
Store planer - ingen kunder
Godt hjulpet av hardtsatsende myndigheter har våre nordiske naboer hatt større hell: Finland (Google), Danmark (CSC), Island (Opera Software og Uninett Sigma) og nå senest Sverige (Facebook) har greid å utnytte lave kraftpriser og kjølig nordisk klima til å hanke inn internasjonale prestisjekunder.
Les også: Herfra skal Facebook serve hele Europa
Det første gjennombruddet
Her i Teknisk Ukeblad har vi ved flere anledninger påpekt kontrasten mellom de entusiastiske gigantplanene i Norge og det kritiske kundegrunnlaget som kreves for å takle oppstartskostnadene ved så store anlegg.
Kundemassen har nemlig vært null – inntil det første av de norske kjempeprosjektene omsider fikk hull på byllen nylig.
– For oss var dette et avgjørende øyeblikk, sier administrerende direktør Knut Molaug i Green Mountain Data Center, det tidligere Nato-anlegget på Rennesøy i Rogaland.
Om ikke helt et internasjonalt gjennombrudd i Facebook-klassen, er kunden «en større nordisk it-aktør». Størrelsen i rent effektforbruk blir heller ikke offentliggjort.
– Vi har signert en avtale stor nok til å vurdere risikoen som akseptabel for å starte opp. Det er situasjonen. Vi vil tilrettelegge for 12,5 MW, men ikke alt blir tatt i bruk umiddelbart. Dette betyr rent praktisk at byggearbeidene starter førstkommende mandag. Gravemaskinene kommer på plass allerede i morgen, sier han.
Les mer om Rennesøy: Atomsikkert NATO-anlegg blir grønt datasenter
Alle for én
Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge har ventet lenge på en konkret oppstart, og har tro på at vi vil få se flere – og større – kontrakter i nær framtid.
– Det som er veldig gledelig, er at fokuset på grønn kraft ser ut til å vokse. Vi var lenge nervøse: «Alle snakker om grønt ditt og grønt datt på konferanser, men i realiteten er det bare prisen som avgjør». Men nå opplever vi en konkret internasjonal kunde som setter beinharde miljøkrav. Særlig etter Fukushima-katastrofen ser vi en klar dreining mot at såkalt «social responsibility» er mer en festtaler. Det er en stor konkurransefordel for Norge, sier Hoff.
Han forteller at den nye «alle for én»-holdningen illustrerer enigheten i bransjen om at lykkes én norsk aktør, lykkes flere.
– Det tror jeg er en veldig sunn holdning. I mellomtiden er det en rekke ting vi nå jobber med myndighetene for å forbedre, og da tenker jeg spesielt på kraftspørsmålet, sier Hoff.
– Vi løper ikke rundt og ber om subsidier, det handler om å legge til rette for næringen med forutsigbare rammebetingelser – ikke sponse Microsoft og Google. Om Norge har et problem, eller om det er Finland og Sverige som har det, er diskutabelt. Men Norge skal gjerne være flinkest i klassen med tanke på EU-regelverk. Her kunne jeg tenke meg litt åpnere skjorteknapp, litt mer rock n’ roll – kort og godt tørre litt mer, sier Hoff.
Les også: – Cern kan gi fenomenale muligheter
– Mer profesjonelle
Geir Jacobsen i Innovasjon Norge føler at tiden nå er overmoden for å komme et hakk videre.
– Vi ønsker å løfte et landslag på grønne datasentre. De beste prosjektene har nå allianser med verdensledende teknologiaktører, samt kraftleverandører og telekomleverandører. Det er nødvendig med slike konsortier som gjør at man kan levere komplett, sier han.
Han forteller at fornyingsminister Rigmor Aasrud i det siste har vært i hyppig kontakt med miljøet, mens IN bidrar så langt de kan i regionene, i tillegg til filialen i Silicon Valley som er svært aktiv på de norske miljøenes vegne.
– Det som gjør meg mest optimistisk, er at jeg ser det er mer profesjonalitet. Aktørene vet i større grad enn føre hva markedet krever: Hastighet, kvalitet, kapasitet, sier Jacobsen.
Trenger storfisk
Espen Remman i NSA har styrende hånd om prosjektet Rjukan Technology Center, i likhet med Lefdal et prosjekt med en størrelse som kunnet rommet alle Norges serverparker flere ganger.
Fokuset må dermed nødvendigvis ligge i utlandet, med den fallhøyden dét medfører.
Men tross kundemangelen, tror også Remman at Norge har rykket betraktelig nærmere det internasjonale gjennombruddet i løpet av det siste året.
– Det handler om tre elementer: For det første at prosjektene er kommet lenger både teknologisk, reguleringsmessig og kommersielt. For det andre, at IKT-Norge og Innovasjon Norge har gjort en jobb i å kommunisere Norges styrker utad – tidligere har markedet utelukkende tenkt Sverige og Finland når det har vært snakket om Norden. Konferansen i Nice blir et eksempel på dette. For det tredje, begynner rammevilkårene å ligne konkurrentene: Det offentlige, Statkraft, telekomsektoren og nettselskapene har begynt å tilnærme seg dette som en større industri, sier Remman.
Ikke lenger bare eksotisk
Tilbake i Lefdal Gruve forteller Mats Andersson at én utbygd etasje vil okkupere et areal på 31 000 m² og ha et effektforbruk på 63 MW.
Eller sagt med andre ord: Én etasje i Lefdal Gruve tilsvarer 25 Cern-sentre. Den er også både større og med høyere effektuttak enn amerikanske NSAs myteomspunne datasenter-nybygg i Utah, beskrevet i denne Wired-artikkelen nylig.
– Vi trenger kundeavtaler på rundt 2000 kvadratmeter for å forsvare å sette i gang utbygging. Det tilsvarer en effekt på rundt 5MW, sier
Andersson.
– Vi har hørt om dette lenge nå. Hvor lenge må vi vente før det ruller inn maskiner?
– Store internasjonale kunder ser på Norge akkurat nå. Jeg tror du kommer til å få mye å skrive om framover. Internasjonalt er folk veldig interesserte: Det er eksotisk, ja, men det tas faglig på alvor, sier han.
Internettets utpost
Salgs- og markedsdirektøren vet etter hvert litt om det å lose rundt mediefolk fra fjern og nær som vil rapportere om det spektakulære it-eventyret i fjordene.
Det er en grunn til at vi alle har kjørt hver vår bil ned hit: Lyset fra frontlyktene er gull verdt for fotografen. Selv har Andersson med seg seks bilbatterier og kraftige lykter.
Uka før TUs besøk tok han imot den britiske storavisen The Times, med verdenskjent fotograf og innleid helikopter for å fange gruvas utvendige omgivelser i tillegg til selve steinkatedralen.
«Cold Storage: Why the web is heading north» (NB: krever innlogging) ble tittelen.
Og da fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) nylig besøkte India, var forhåndskunnskapen om landet høyt der oppe i nord høyst variabel.
Men «the giant data halls in the mountains» var godt kjent.
Selv om de strengt tatt ikke eksisterer ennå.
Les også: Her er Norges største it-selskap
