Havbruk er blitt trendy. Tradisjonelt oljetunge bedrifter kaster øynene på fisk, alger og annen marin virksomhet. Det gleder leder for forskningssenteret Exposed, Hans V. Bjelland.
Exposed er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som skal utvikle kunnskap og teknologi for robust, sikkert og effektivt fiskeoppdrett på eksponerte lokaliteter, det vil si lenger ute til havs.
Ifølge en rapport fra 2012, kan Norges inntekter fra havet bli på 550 milliarder kroner i 2050. Nå er de på rundt 90 milliarder kroner. Skal målene nås, må det forskes, innoveres og satses.
Senteret startet opp i mai og skal gå over åtte år. Tiden for oppstart er ideell. Mens oljeindustrien opplever istid, er det oppgang å spore i havbruk.
Les også: I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
Vekselvirkning
– Vi merker økt interesse fra normalt offshorerelaterte bedrifter. Det er veldig positivt. Vi har veldig mye teknologi og erfaring å hente fra oljerelatert industri, sier Bjelland.
Han antar at det er en del informasjon fra havbruk som kan gå tilbake til offshoreindustrien.
– Vi tror at kostnadseffektive metoder fra veldrevne havbruksbedrifter med fordel kan overføres til oljeindustrien.
Sintef: Sintef: Fullt mulig å høste plankton fra havet
Vekstnæring
Regjeringen legger trykk på havbruk. De bruker mer penger på forskning og integrerer det nærmest i den maritime strategien. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker sa i juni at havbruk er Norges viktigste vekstnæring.
– Det kan utløse store verdier når forskere og produsenter innenfor fôrproduksjon nå får støtte til å utvikle fremtidens fiskefôr basert på ny teknologi og råvarer fra bærekraftige kilder, sa Aspaker.
Internasjonalt panel: Internasjonalt panel: Norge har kun to teknologimiljøer i verdenstoppen
Utsetter for ekstremvær
Som navnet «Exposed» indikerer, vil mye av SFI- virksomheten dreie seg om å flytte oppdrett og annen marin virksomhet til nye, mer utsatte områder, enten lenger ut i havet, dypere eller lenger nord.
Ifølge Bjelland må det tekniske innovasjoner til på flere områder, blant annet må det utvikles autonome systemer, offshorekonstruksjoner og nye fartøy for å opprettholde produksjon under alle forhold og muliggjøre mer robuste, sikre og godt kontrollerte operasjoner.
.png){kind=logo}
– Det er for mange aktører som opplever mange dager med nedetid, både på grunn av for dårlige konstruksjoner og små fartøy, strømutfall og for dårlig vær til fôring. Vi må utnytte større del av kysten og kanskje lenger ut, der offshoreerfaringer er vant med å takle, bølger, strøm og tøffere værforhold, sier Bjelland.
Les også: Kan oppdrett av kveite - på land - overta etter oljen?
Teknologi
SFI Exposed integrerer seks forskningsområder. Fire av disse fokuserer på teknologiske innovasjoner for sikre og pålitelige havbruksoperasjoner:
- Autonome systemer og fjerndrift
- Overvåkning og beslutningsstøtte
- Konstruksjon
- Fartøysdesign
To av forskningsområdene fokuserer på sentrale forutsetninger for bærekraftig produksjon:
- Sikkerhet og risikostyring for menneske og anlegg
- Fiskeatferd og -velferd.
Les også: Tre av fire oljeingeniører mener de har kunnskap som passer utenfor oljen
For små skip
På fartøysområdet har fordyrende klassekrav foreløpig begrenset bruken av skip over 15 meter.
– Vi ser at fartøyene må bli større og krav kanskje endres i tråd med havbruksområdets behov. Fartøy må utvikles i tett samarbeid med havbruksnæringen, sier Bjelland, som også er forskningsleder i Sintef fiskeri og havbruk.
Les også: Slik skal fiskefôret bli bedre
Under lusa
Han betegner seg som teknologioptimist og håper at vi vil se på lakselusproblemet med helt andre øyne om fem år.
– Vi vil få bedre og mer effektive metoder for å håndtere problemet, sier han.
Bjelland påpeker også at nye typer merder og andre tekniske løsninger kan være med å løse problemet. Han nevner blant annet merder med skjørt eller snorkel, merder der laksen går i dypere lag under det temperaturbeltet lusa trives i eller styring av lys og fôring dypere for å unngå lus.
– Vi er bare så vidt kommet i gang, sier Bjelland, som er glad for å ha viktige aktører med.
I SFI-prosjektet føres verdens ledende havbruks- og maritime aktører og institusjoner sammen, deriblant oppdrettsselskaper Marine Harvest, Salmar og Cermaq, sentrale service- og teknologileverandører som Kongsberg og Aqualine, vertsinstituttet Sintef fiskeri og havbruk og andre forskningspartnere som NTNU, Marintek og Havforskningsinstituttet. Også AMOS, senteret for fremragende forskning, er med.
Les også: Dette er Norges ukjente milliardbutikk
