Som tidligere varslet, har Stortinget nå vedtatt å gi Regjeringen i oppdrag å utarbeide en nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon.
De folkevalgte var enstemmige etter behandlingen sist torsdag.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har allerede snakket høyt om at han gjør alt annet enn å protestere mot et slikt oppdrag.
Les også: IKT Norge overtar Fiberforeningen
Jobbe sammen
Oppskriften på den nye planen er å:
- snakke med aktører i bransjen
- hente inspirasjon fra de nordiske landene
- samkjøre arbeidet med andre departement
Det røper politisk rådgiver Reynir Jóhannesson (Frp) overfor Teknisk Ukeblad.
– Vi håper at bransjen og organisasjoner stiller seg positive til å stille opp og være med i dette arbeidet. Vi får ikke gjort alt kun innenfor departementets kontorer, sier Jóhannesson.
Penger er ikke metoden
– Hvor mye penger vil bli satt av til landsdekkende bredbånd?
– Dette handler ikke så mye om penger, men at det offentlige skal bidra til forutsigbarhet. Vi må sette rammer for hvordan ting skal være i flere år fremover, svarer rådgiveren.
Metoden vil i første rekke være å skape en konsensus - en grunnleggende enighet - i samfunnet om å legge til rette for utbygging.
Her er graveforskriften sentral for bredbånd direkte til brukerne og indirekte gjennom kabling til de basestasjonene i mobilnettet.
Utbygging langs lokale veier har ulike regler fra kommune til kommune og skaper uforutsigbare kostnader for utbyggerne.
– Hvis vi kan få prosessene til å gå bedre, som at det blir billigere å grave, kan det være bedre virkemidler enn bare en masse subsidier, mener Jóhannesson.
Les også: Ingen blir fornøyd med nye bredbåndsregler
Kan bruke makt
Så langt har departementet bedt kommunene om å følge den felles nasjoale graveforskriften, men det er frivillig.
– I møter med kommuneledelsen landet rundt vil vi oppfordre til å prioritere ekom. Hvis det ikke fungerer, kan det bli aktuelt å komme med pålegg, understreker rådgiveren.
Målet er at ekomplanen skal bli et verktøy.
– Vi skal få til et dokument som ikke bare blir skrevet og lagt i en skuff. Det skal føre til noe, sier Jóhannesson.
Så du denne? Disse skal komme først i mobilkøen ved en krise
Ikke nytt stamnett
Samferdselsministeren selv er tydelig på et område som Transportkomiteen var mer tilbakeholden:
Et nasjonalt stamnett nummer to i tillegg til Telenors transmisjonsnett.
Når Telenor dominerer, blir prisene for høye og robustheten for dårlig, lyder kritikken.
Å bygge et ekstra nett er imidlertid ikke aktuelt.
Her deler Solvik-Olsen holdningen til Broadnet, om å samkjøre de nettene som finnes og gjøre dem mer robuste mot brudd.
Under Stortingets behandling av av ekomplanen sa han at oppskriften er å legge til rette for at de kommersielle aktørene bygger ut sine nett, og at de også pålegges å koble dem sammen.
– Stadig flere steder kobler en sammen ulike fiberbånd, sånn at en får mer robuste løsninger. Det betyr at på samme måte som med strømnettet er en ikke avhengig av én linje som er oppe og går, og hvis den faller ut, går den regionen i svart. En vil hele tiden ha mulighet til å rute strøm – i denne saken, informasjon – via ulike ganger fordi ulike nett som i starten gjerne blir bygd opp regionalt, kobles sammen og til slutt utgjør et nasjonalt nett.
Arbeidet med planen er så smått i gang, men ifølge statrådens politiske rådgiver Reynir Jóhannesson vil vi ikke se noe resultat før neste år.
Les også:
Microsofts Nokia-oppkjøp er endelig i boks
