I 2008 kjøpte Shell 275 blokker i havområdene utenfor Alaska for 2,2 milliarder dollar.
Selskapet håpet på å begynne boringen av den første av tre brønner allerede i juli 2010, etter at president Obama åpnet en rekke nye områder for leteboring i mars 2010.
Deriblant var arealene i Beaufort- og Tjuktsjerhavet, nord og nordøst for Alaska.
Les mer: Shell lanserer Arktis-prosjekt
Helomvending
Kun én måned senere eksploderte Deepwater Horizon og sank i Mexicogolfen. Obama-administrasjonen valgte igjen å holde tilbake de sårbare havområdene i nord, og Shell måtte skrinlegge planene.
Men i fjor høst var Shell et av de første selskapene som fikk boretillatelse i Alaska, da det på nytt ble åpnet for dette.
Etter å ha brukt over fire milliarder dollar på å utvikle en rekke nye teknologier som skal gjøre operasjonene sikrere, er selskapet klar til å sette boret i havbunnen allerede i juli i år.
– Vi har to rigger klar for boring i Alaska, sier brønndirektør i Shell, Peter Sharpe.
Fokus på Arktis
Selskapet planlegger å bore to brønner i Beauforthavet i 2012 og 2013 og opp til tre brønner i Tsjuktsjerhavet i samme periode. Havområdene har et forventet oljepotensial på 19 milliarder fat.
I et nylig intervju på Shells hjemmeside sa selskapets direktør Peter Voser at de vil fokusere på Alaska og til en viss grad Grønland i tiden som kommer.
– Selvsagt byr Arktis på miljømessige utfordringer, men jeg tror disse kan håndteres med riktig tilnærming til sikkerhet og bærekraftighet. Med økende energibehov må alle ressurser utvikles for å imøtekomme dette, inkludert Arktis, sa Voser i intervjuet.
Les også: Advarer oljeselskaper mot å rushe nordover
Knalltest for ny oljevernteknologi
Store utfordringer
Under en tur til Shells teknologisenter i Den Haag, Nederland, forteller selskapet hva slags grep de har tatt for å være klar for de arktiske områdene (se nederst i saken).
.png){kind=logo}
Enorme avstander, mørke, isfjell og røffe værforhold er bare noen av utfordringene oljeselskapene står overfor når de skal inn i de umodne, arktiske områdene.
Matthias Bichsel, styremedlem og prosjektdirektør i Shell, sier selskapet har investert stort for å gjøre sine operasjoner sikrere, samt å få mer ressurser ut av bakken.
– Alle våre prosjekter avhenger av teknologi. For eksempel innen ukonvensjonell gass, er vi avhengig av å ha de rette teknologiene som kan lokalisere de beste punktene for hydrokarboner og få ned kostnadene, sier Bichsel.
Årlige uhell i bransjen
Selskapet ønsker å fremstå som svært bevisst på ansvaret som hviler på deres skuldre.
– Det er en stor tillit som blir tillagt oss for hver brønn vi borer. Hvert år er et dårlig år når det kommer til uønskede hendelser i bransjen, også i år og i fjor. Men Shell har gjort mye for å øke brønnintegriteten, sier Peter Sharpe.
Les også: – Norge bør ta ledertrøya i Arktis
– Aldri si aldri
Den lange tiden det tok å stoppe brønnen var noe av det som vakte mest oppsikt da Macondo-brønnen spydde ut olje i tre måneder.
Ifølge Sharpe var det en slags selvtilfredshet i oljebransjen i forkant av Macondo.
– Vi kan aldri si at dette ikke kan skje på vår vakt. Det skjer, og det er viktig å anerkjenne risikoen som ligger i vår bransje, sier Sharpe.
– Er bransjen klar for å gå inn i de sårbare arktiske farvannene?
– Vi ville ikke gjort det dersom vi ikke trodde vi var klare, sier Sharpe.
Ifølge Shell oppstår de fleste utblåsninger under såkalt brønnintervensjon. Det er en operasjon hvor man går inn i brønnen med diverse verktøy, for å øke utvinningen.
For å sikre riktig kompetanse i hus har Shell lagt opp til et obligatorisk brønnkontrollkurs. Her brukes simulatortrening aktivt.
Kappe- og oppsamlingssystem
Shell har utviklet et såkalt cap and containment system, det vil si forseglings- og lagringssystem.
I dag eier Shell to av disse enhetene. I løpet av 2012 skal det også utvikles et annengenerasjonssystem og en egen enhet som er skreddersydd for bruk i arktiske farvann, som Alaska.
– Forsegling er aller siste utvei dersom alt annet går galt. Det er selvsagt ikke noe vi ønsker å kunne bruke, men dersom ulykken først er ute er det viktig å ha riktig backup, sier Shells ekspert på brønnkontrollutstyr, Jan van Wijk.
Systemet skal være et supplement til eksisterende industriprosjekter, som Marine Well Containment Company og Subsea Well Response Project.
Automatisk brønnkontrollsystem (well control automation)
I dag utføres mesteparten av borevirksomheten automatisk. Men Shell påpeker at det til syvende og sist avhenger av personen som sitter i borestolen.
– Boreren må ta de rette valgene og utføre de rette handlingene. Vi har tenkt på hvordan vi kan hjelpe boreren til dette, sier forsknings- og utviklingsdirektør for brønner, Jan Brakel.
Shell har jobbet med Noble Drilling og National Oilwell Varco (NOV) om å utvikle et automatisk kontrollsystem.
Systemet fokuserer på å ha nøyaktige sensorer, software for modellering av boreprosessen, informasjonssystem til boreren og automatisk funksjon for utstyrskontroll.
– Vi håper på å ha det første utstyret klart etter sommeren, og vil da teste det om bord flere rigger. Målet er å teste det i Mexicogolfen først, sier Brakel.
Separasjonsverktøy (Emergency separation tool)
Dagens sikkerhetssystemer om bord i riggene trenger et ekstra lag. Shell har også utviklet et separasjonsverktøy som kutter alt som er posisjonert over det.
Verktøyet består av en sirkel med eksplosivt stoff posisjonert rundt, for å forhindre at en lignende situasjon som oppstod på Deepwater Horizon skjer igjen, da kutteverktøyet på BOP ikke fungerte.
Kollapsbart rør (collapsable insert device)
Shell er også i ferd med å teste og lansere et såkalt kollapsbart rør. Det består av en casing med eksplosiver på utsiden.
Dersom hydrokarboner begynner å strømme gjennom røret, eksploderer det innvendig og røret kollapser slik at hydrokarbonene ikke får strømme fritt.
– Planen er å ha dette verktøyet installert i kritiske brønner, som har større usikkerheter tilknyttet seg, sier Brakel.
Røret vil være posisjonert like ved reservoaret.
Les også: Trenger mer kunnskap om oljevern i kulde
Her flyttes grensene for oljeproduksjon
