HOUSTON: Bay du Nord, hvor Statoil er operatør, var det største oljefunnet i verden i fjor, og skal være på 300-600 millioner fat utvinnbar olje. Det ligger 500 kilometer fra land, nordøst for St. Johns i Canada.
Det var Statoils andre funn offshore Newfoundland i fjor, i juni 2013 ble det også gjort et funn i Harpoon-prospektet, som ligger omkring ti kilometer fra Bay du Nord. I tillegg har Statoil tidligere gjort et funn i Flemish Pass-bassenget, kalt Mizzen.
Statoil er operatør for Bay du Nord og Harpoon med 65 prosents eierandel. Husky Energy er partner i lisensen.
Fulltreffer i siste liten
Statoils Christine Hayley presenterte tirsdag historien bak funnet for spesielt inviterte gjester på Statoils OTC-mottakelse i Houston.
– I mars i fjor hadde vi planer for tre brønner som skulle bores, og riggtid for tre brønner. Men teamet vårt oppdaget i siste liten et prospekt som de var svært positive til. Spørsmålet var da om vi kunne klare å få denne brønnen inn i planen, forteller hun.
Det ble gjort, og Hayley forklarer at det var svært spennende å følge prosessen.
– Det så stadig mer interessant ut, og det viste seg å være en fulltreffer. Lett og fin olje og svært god kvalitet på reservoiret, påpeker hun.
Det kan være gjennombruddet for et helt nytt oljebasseng utenfor Newfoundland, kalt Flemish Pass.
– Ikke mange andre selskaper var interesserte i dette området, men vi hadde tro på at det lå noe bra her.
Les også: Her er den mest kontroversielle plattformen i Arktis
Overvåker med satelitt og fly
Statoil kjøpte seg først inn i Newfoundland-området i 1996, og har dermed mange års erfaring som partner på felt i området. Dersom feltene i Flemish Pass bygges ut, vil Statoil også bli operatør her. Da vil de stå overfor en rekke utfordringer knyttet til isfjell og store avstander.
Hvert år kalver isen på Grønland, og rundt 1000 isblokker herfra finner veien til områdene rundt Statoils Bay du Nord-funn i løpet av tre-fire måneder av året.
– Som partner på Jeanne D’Arc-feltet har vi jobbet med å takle isfjell siden vi begynte å produsere olje her. Så dette er noe vi har erfaring med, sier Hayley til Teknisk Ukeblad.
For å ha kontroll med isfjellene har bruker de satelittovervåking, i tillegg til å fly over området for å overvåke og følge isfjellene. Sata samlet inn over mange år brukes som grunnlag til å forutse hvor isen vil bevege seg.
– Når du skal flytte noe så massivt som et isfjell er det lettest å gripe inn så tidlig som mulig. Da skal det ikke mer til enn noen få graders kursendring, for at fjellets bane unngår sonen vi jobber i fullstendig. Og det er så klart dette vi helst vil gjøre, forklarer hun.
Les også: Nå blir «tjukkaser» nektet å fly offshore
– Siste utvei er å koble fra
Men som Hayley poengterer, det er ikke alle isfjell som oppfører seg som forventet.
– Da har vi isbrytere og supplybåter, skip bygget for denne typen oppdrag, som kan forsøke å flytte isfjellet ved ulike metoder. Om ingenting annet nytter kan de feste utstyr til fjellet og taue det vekk, sier hun.
Hayley påpeker at de har ulike metoder som kan tas i bruk for å flytte isen, alt etter hvor nært den kommer operasjonene.
– Det siste steget, dersom et isfjell faktisk kommer inn i den sonen vi opererer i, er at installasjonene kan kobles fra og flyttes, slik at de havner utenfor isens bane. Men dette regnes som siste utvei, og vi vil gjøre alt vi kan for å unngå det. Og vi har operert i dette området i over ti år, og har sett at disse nivåene med sikkerhetstiltak fungerer.
Les også: Dette er de største utfordringene med oljeutvinning i Barentshavet
500 kilometer fra land
Men isfjell er ikke den eneste utfordringen i området. Bay du Nord ligger 500 kilometer fra land, og siden det er et nytt område, finnes det ikke noe eksisterende infrastruktur her ute.
– Det er alltid vanskelig å være først i et nytt område, det gir noen spesifikke utfordringer. Vi ser på disse nå, og de skal absolutt være overkommelige, men vi må være sikre på at vi har de rette systemene på plass, sier Hayley.
Hun peker på at det er én ting å drive med leteboring, og et helt annen nivå dersom det blir en feltutbygging.
– Slik det er nå får vi folkene våre fram og tilbake til riggene på sikkert vis ved hjelp av ulike former for transport, blant annet supplybåter. Så blir spørsmålet hvordan vi skal få logistikken til å fungere i en større skala.
Før det eventuelt blir aktuelt skal Statoil bore flere letebrønner i området.
– Det neste steget nå blir å bore mer rundt det vi allerede har funnet, for å få vite om hva som er der nede. Vi har en rigg som kommer senere i år. Så tror jeg det vil bli tatt noen viktige avgjørelser kort tid etter. Men først er målet å drille mer, for å forstå området bedre, sier Hayley.
Stor mottakelse
Statoil avsluttet kvelden med en stor mottakelse i Houston, i forbindelse med Offshore Technology Conference (OTC). Selskapet hadde leid BBVA Compass Stadium, hjemmebanen til fotballaget Houston Dynamo, som Statoil sponser.
Her var blant andre Bill Maloney, som er konserndirektør for utvikling og produksjon for Statoil i Nord-Amerika.
Les også:
Det kan ta 15 rigger 40 år å plugge alle brønnene på sokkelen
