Fra 1996 til 2011 er de fleste patentene i Norge tildelt oppfinnelser i kategorien maskiner og utstyr.
Hele 36 prosent av nasjonale patenter har vært i denne kategorien, viser Forskningsrådets indikatorrapport for forskning, utvikling og innovasjon.
Les også: Verdens sterkeste magnet er norsk
IKT og transport
På andre plass i antall tildelte nasjonale patenter kommer IKT, produksjon av datamaskiner og elektroniske varer og instrumenter.
22 prosent av disse patentene har blitt innvilget og fått bekreftelse på at oppfinnelsen har tilstrekkelig nyhetsverdi.
Ni prosent av de innvilgede patentene hadde transportmidler og deler som sitt hovedområde. Det er patenter som blant annet inkluderer skipsverft.
Les også: Denne dråpen er et kraftverk
Stabilt vekst på patenter
Mens resten av OECD-landene har gått ned i antall patentsøknader, holder Norge seg på omtrent samme nivå.
– Norges patentering har vært beskjeden, men stabil. USA og Japan er de klart største landene – også når det gjelder europeisk patentering, i følge rapporten.
Les også: Vannsport-oppfinnelse kan brukes i søk etter savnede
Ikke nok for å konkludere
Innvilgelsen indikerer videre at oppfinnelsen har et kommersielt potensial.
IPR, eller Intellectual Property Rights, har lenge vært brukt som et mål på resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet.
Eric Iversen, forsker 2 ved NIFU sier at man ikke kan dra slutninger om innovasjon ut i fra antall patenter:
– For å kunne analysere innovasjon må man ikke se på antall patenter, men også en rekke andre faktorer. For eksempel antall ansatte, størrelse og struktur på bedrifter, og hva slags industri de er knyttet til.
Ifølge Iversen kan enkelte industrier ta mange patenter, mens andre gjøre omvendt. Men begge kan være like vellykkede.
.png){kind=logo}
Les også:
Denne dingsen finner olje ved å lage lyn
AutoCAD-orm stjeler industrielle plantegninger
Innovativt i Trøndelag
Rapporten gir innblikk i områder i Norge med mest forskning og utvikling målt per innbygger.
Regionene med mest innovasjons- og forskningsbasert virksomhet i Norge er Trøndelag, Oslo og Akershus.
Norges fylker er på femte og sjette plass, mens København er på første plass i oversikten over mest FoU-byene i Europa.
Etter den danske hovedstaden følger Brabant Wallon i Belgia, Stutgart og Braunschweig i Tyskland.
Best på likestilling
Rapporten viser at Norge har 32 prosent kvinnelige rektorer på universiteter og høyskoler. Det skal være den høyeste andelen blant de europeiske landene.
På andre og tredjeplass, med 25 og 27 prosent, følger ikke overraskende Sverige og Finland.
Les også:
Dette er toppstudentenes utstillingsvindu
Her er Norges beste studentbedrifter
Under 10 prosent
Færrest kvinner i universitets og høyskoleledelse er det i land som Ungarn, Portugal, Romania, Frankrike, Tyrkia og Luxemburg.
I disse landene er det under 10 prosent kvinner i ledende posisjoner i forskningen.
– De siste årene har det generelt vært god vekst i antall kvinnelige forskere, bedre enn veksten i antall mannlige forskere. Fagfelt som matematikk, naturvitenskap og teknologi har lavest andel kvinner i forskerpersonalet, ifølge Indikatorrapporten.
Mange små bedrifter i Norge
– Små og mellomstore bedrifter bidrar stort til verdiskapingen. Norske bedrifter med under ti ansatte bidrar med hele 36 prosent av næringslivets bruttoprodukt, i følge rapporten, og basert på OECD-tall fra 2011.
Når det gjelder Norden er tallet litt lavere: Her viser tallene at 20 prosent av de små bedriftene bidrar til økt verdiskaping.
Hele rapporten kan du lese hos Forskningsrådet.
Les også:
– Næringslivet bør støtte realfag like mye som idrett
