Det er bare litt lavere enn i 2012, da lønnsveksten var fire prosent.
– Reallønn etter skatt for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn anslås å ha økt med 1,8 prosent fra 2012 til 2013, mot 3,2 prosent året før. Det er først og fremst høyere prisvekst i 2013 som gir lavere reallønnsvekst. Reallønnsveksten var noe lavere enn gjennomsnittet for industriarbeidere og kommuneansatte, og en del høyere for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring, ifølge den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg som ble lagt frem i dag.
Bank fikk høyest lønnsøkning
Bank og forsikring hadde høyest lønnsøkning - 6,7 prosent. Det forklares i rapporten med bonusutbetalinger som er vanlig i denne sektoren.
Kommunikasjonsdirektør i Nito, Arve Christensen, sier at finansnæringen skiller seg ut med en kraftig lønnsøkning.
– Verdiene vi skaper gjennom våre konkurranseutsatte eksportnæringer må være førende for hvilke lønnstillegg vi kan bevilge oss. Alle næringer bør forholde seg til det, også finansnæringen, sier kommunikasjonsdirektør Arve Christensen.
Vekst på 4, 25 prosent
Nest høyeste lønnsveksten ble for industrifunksjonærer - 4,25 prosent. Tatt det i betraktning endte den gjennomsnittlige lønnen for denne yrkesgruppen på 651.000 kroner i 2013.
Industriarbeidernes lønnsvekst ble på 3,5 prosent, og deres gjennomsnittlige lønn ble på 420.500 kroner.
Årets lønnsundersøkelse fra Tekna viser at Tekna-medlemmene i oljebransjen i år har hatt en lønnsvekst på 2,8 prosent mot et gjennomsnitt på 3,3 for Tekna-medlemmene i privat sektor.
Leder for Tekna Privat, Ola Hugo Jordhøy sier at det kan være vanskelig å sammenligne disse tallene mot Teknas lønnsstatistikk.
– Hovedforskjellen er hva som legges inn i det funksjonærbegrepet. Det er mer enn bare teknologer, men kan også innebære jurister, ledere og andre med en mastergrad. Det er også vanskelig å se spredningen per bransje, sier Jordhøy.
Les også: Så lite ekstra lønn gir en mastergrad i IT-bransjen
Konkurrer med utlandet
Ved fremleggelse av rapporten la leder for utvalget Ådne Cappelen vekt på at tradisjonell norsk industri har dårlige forutsetninger for å konkurrere med utlandet. Det henger sammen med at timelønnskostnadene i industrien var 57 prosent høyere enn i andre land allerede i 2012.
Jordhøy fra Tekna sier at internasjonalisering og offshoring av arbeidsoppgaver og prosjekter til utlandet har en viss påvirkning på lønnsnivået etter hvert.
– Det er klart en utfordring når produktiviteten ikke øker like mye som lønnen vår. Men under Teknas lokale lønnsforhandlinger i privat sektor tar vi hensyn til det.
Han legger til at det er samtidig en god del norske bedrifter som er svært konkurransedyktige på mange områder, også internasjonalt.
| Grupper | Årslønn i 2012, kr | Lønnsvekst 2012 | Vekst i reallønn etter skatt 2012 | Årslønn 2013, kr | Lønnsvekst 2013 | Vekst i reallønn etter skatt 2013 |
| Industriarbeidere | 406.300 | 4,1 | 3,3 | 420.520 | 3½ | 1,4 |
| Industrifunksjonærer | 624.500 | 4,1 | 3,3 | 651.000 | 4¼ | 2,1 |
| Ansatte i Virke-bedrifter i varehandel | 425.000 | 3,3 | 2,6 | 442.000 | 4,0 | 1,9 |
| Ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring | 600.300 | 3,0 | 2,4 | 640.520 | 6,7 | 4,0 |
| Statsansatte | 489.900 | 4,1 | 3,3 | ukjent | - | - |
| Kommuneansatte | 432.900 | 4,1 | 3,3 | 448.000 | 3½ | 1,4 |
| Veid snitt av alle grupper | 471.600 | 4,0 | 3,2 | 489.992 | 3,9 | 1,8 |
| Gjennomsnittlig årslønn, lønnsvekst, og reallønnsvekst etter skatt for utvalgte forhandlingsområder. Lønnstakere i klasse 1 med gjennomsnittlig årslønn og med standardfradrag. Vekst i prosent. Kilde: Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene | ||||||
Les også:
I disse selskapene gir dårlig karakter NULL i lønnstillegg
