I et halv år har arkitektstudentene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) gått i forelesninger for å lære hvordan de skal tegne og prosjektere bygg som produserer mer energi enn de bruker. Såkalte plusshus.
Fire studentgrupper presenterer i dag resultatet av forelesningene, i egendesignede plusshus.
Framtidens hus
– Plusshus er framtiden, ingen arkitekter kan komme utenom det, sier Tora Arctander, en av 12 studenter som er med på konkurransen.
Arctander er positivt overrasket over forelesningene, og sier hun har lært mye hun kan bruke til andre prosjekter.
– Jeg synes det er litt for lite fokus på bærekraft og de spørsmålene generelt i andre prosjekter her på skolen. Det må ikke være et krav i alle prosjekter. Men når vi må svare på hvordan et bygg skal kunne stå bør vi også kunne svare på hvordan det skal kunne være bærekraftig, sier hun.
Les også: Moderne bygg skal levere strøm og overvåkes med sensorer
Powerhouse
Bygg står for rundt 40 prosent av energibruken i verden. Mer enn både transport og industri.
– Vi har teknologi i dag som gjør det mulig å lage bygninger som produserer mer fornybar energi enn de bruker. Siden bygg ofte har et livsløp på om lag 60 år er det viktig å komme i gang så fort som mulig med å realisere bygg som står seg i framtiden. Det er tanken bak prosjektet, sier Lars Nermoen, informasjonssjef i Hydro.
Under navnet Powerhouse tok Hydro, sammen med Snøhetta, Skanska, Entra Eiendom og Zero i fjor initiativ til samarbeidet med arkitekthøyskolen og Lavenergiprogrammet.
Les også: Her har de både solfangere og geobrønner. Likevel må de ha fjernvarme
Klassiske løsninger
Arctander og medstudentene har valgt å holde seg til klassiske løsninger under arbeidet med designet på plusshuset de konkurrerer med.
– Vi har prøvd å gå i dybden og sett hvilke muligheter som ligger i det å ha festningsmuren som lagringselement for varme. Ellers er solceller det som har fått størst betydning for utforming av bygget. Vi har tatt med jordvarme og vært opptatt av å bygge effektivt og godt isolert, forklarer hun.
Utover det har gruppen valgt å benytte seg av vind, som naturlig isolasjon. De har en 30 graders takvinkel mot syd som er optimalt for solceller og varmepumpe.
Konstruksjonen bygges i limtre. Studentene begrunner valget med at limtre er miljøvennlig, formstabilt og lett å bearbeide, og er derfor et naturlig valg for denne typen konstruksjon.
De ønsker videre å få inn mest mulig dagslys i bygget, men samtidig unngå direkte sollys eller høye temperaturer. Takutstikket skjermer dermed vindusbåndet mot sør, og selve tykkelsen av takkonstruksjonen skjermer for takvinduene.
Mot nord åpnes fasaden vertikalt, som et resultat av rammekomposisjonen.
Fornøyd med studentene
Professor ved AHO, Marius Nygård, er godt fornøyd med studentenes innsats.
– Studentene har lagt ned stort engasjement og arbeidsinnsats i prosjektet. Sett fra vår side så har alle prosjektene den kvaliteten vi hadde forventet i forhold til å presentere interessante forslag. Alle bidrar med en interessant vinkling på løsningene, og alle holdet er godt nivå, sier han.
Les også: – Passivhus er ikke alltid best for miljøet
Fortsetter med undervisningen
Kurset om energieffektive bygg er allerede planlagt neste vårsemester.
– Vi har fått flere påmeldinger til det enn vi hadde til dette første kurset, og gleder oss til å kunne fortsette undervisning om energieffektive bygg, sier Nygård.
Han ser ikke bort fra at undervisningen kan bli en fast del av studiet på sikt.
– Temaene kommer til å bli tatt opp i undervisning generelt. Men formen på det må utvikles etter hvert, sier han.
Her kan du se de fire forslagene (PDF):
- Gruppe 1:
- Gruppe 2:
- Gruppe 3:
- Gruppe 4:
Les også:
Bedre ventilasjon med avtrekksvarmepumpe
– Gamle ovner slipper ut fem-seks ganger mer svevestøv enn nye
