Se for deg at uhellet virkelig er ute på et oljefelt: Enorme mengder olje er sølt ut i havet men det er vanskelig å si hvor oljeflaket befinner seg nøyaktig, og hvor mye olje det er på de forskjellige områdene av flaket.
I tillegg bør oppryddingen gå raskt: Jo raskere man finner oljen og jo bedre kontroll man har over mengden olje som er sølt ut. Desto rimeligere og sikrere får man ryddet opp sølet.
Les også: Prosjektene sto i kø på norsk sokkel. Nå er det utbyggingstørke
Ikke mulig å se
Teknologiselskapet Aptomar har siden april 2013 jobbet sammen med et knippe store oljeselskap, samt Kystverket, for å videreutvikle dagens oljevernberedskap offshore gjennom et stort industriprosjekt, en såkalt JIP.
– I utgangspunktet dreier det seg ikke om noen ny løsning, men en solid videreutvikling av noen eksisterende løsninger brukt i oljevernberedskap på norsk sokkel, sier salg og markedsføringsdirektør i Aptomar, Lars Solberg til Teknisk Ukeblad.
I dag fungerer det slik at de fleste oljevernfartøy har implementert radarsensorer og infrarøde kamerasensorer som brukes til deteksjon og bekjempelse av olje.
– Radaren brukes til deteksjon, og det infrarøde kameraet brukes til å finne ut hvor innen det gigantiske flaket av olje man kan finne den bekjempbare oljen, sier Solberg.
– Ofte er det slik at 90 prosent av oljen er lokalisert på 10 prosent av flaket. Det er ikke mulig å se det med øynene.
Les også: Her går det galt med oljebrønnene
Fem forbedringer
Aptomar – som allerede har sensorer ved et titalls installasjoner på sokkelen – identifiserte tidlig en rekke utfordringer man hadde med dagens sensorer og beredskap.
Nå er forbedringene såpass store at man kan både forbedre HMS-aspektet og gjøre oppryddingen billigere og i større omfang på kortere tid.
Forbedringene kan deles i fem:
- Fjernstyrte infrarøde kameraer om bord på fartøy og flytende produksjonsanlegg har blitt utviklet. Tidligere ble dette kun styrt manuelt offshore, mens man nå kan få support fra land dersom man har behov for det.
- Utvikling av et system som integrerer så mange kameraressurser som mulig, fra kameraer på plattformer, fiskebåter og ROV-er for å nevne noe.
- Utvikling av et lokalt kommunikasjonsnettverk som sikrer informasjonsdeling mellom fartøyene selv om det ikke er noe internet tilgjengelig over satellitt.
- Eksport av informasjon av olje, tykkelser, og drift til softwaresystemer for beredskap, planlegging og logging, som Nora, CIM og Crisis Manager
- Trening og opplæring ved å implementere teknologien i simulatorer til kurs for offshorepersonell.
– Formålet med dette er å øke evnen til å bekjempe oljen kjappere, i et større volum og til en lavere pris, sier Solberg til Teknisk Ukeblad.
Les også: Her er 26 av de viktigste teknologiene fra oljebransjen
Man får kun én sjanse
Når uhellet er ute får man tilgang på livedata gjennom sensorene. Denne dataen må man kunne dele med hverandre, slik man får et felles operasjonsbilde, og at man mest mulig effektivt får ryddet opp.
– De som skal gjøre denne jobben er nødt til å kunne dele informasjon med hverandre, og skape seg et felles operasjonsbilde. Man har for eksempel muligheter via satellitt, men i Barentshavet er det foreløpig dårlig med satellittkommunikasjon, sier Solberg.
Han forklarer at det som skiller Aptomars nye løsning fra andre løsninger, er at sensorer, kommunikasjonsløsninger og annen data er satt i et system for at man skal kunne få så god oversikt over et oljeutslipp som mulig.
Kombinert med god trening, skal man altså kunne være forberedt på å håndtere vanskelige utslipp.
– I den virkelige verden er det slik at man får én sjanse, og får man det ikke til da, så er løpet kjørt. Med simulatoren kan man gå tilbake og forsøke om igjen og om igjen. Når det så faktisk skjer noe, så vet man hvordan ting fungerer, man har det i fingerspissene, og kan aksjonere akkurat som man har øvd på i simulatoren.
Industriprosjektet har hatt med seg store oljeselskap som Eni Norge, OMV, Statoil, GDF Suez, samt Kystverket. I tillegg har NOFO deltatt som observatør.
Les også: Dette er de viktigste teknologiske milepælene på sokkelen
Kystverket: Mer effektivt
Kjetil Aasebø, seniorrådgiver i Kystverkets beredskapsavdeling, sier til Teknisk Ukeblad at Kystverket har installert Aptomars sensor- og kommunikasjonsløsning.
– Vi ser at produktene som har blitt utviklet kan bidra til en mer effektiv håndtering av oljevernaksjoner på sjø, uttaler han.
Han er usikker på om han er helt enig i at man i den virkelige verden kun får én sjanse. Han mener at om man bommer første gang, så forsøker man igjen til oljen er samlet opp.
– Uavhengig av dette er det en fordel å kunne gjennomføre opplæring i bruk av systemene, samt øve på samhandling i et simulatormiljø, for deretter å være bedre rustet når uhellet først er ute, sier han.
Aasebø forteller også at Kystverket foreløpig ikke har vurdert anskaffelse av systemene som er utviklet gjennom JIP-en, utover softwareoppgraderinger som følger av prosjektet.
