Reinertsen har presentert et system for subseafabrikker, som er basert på standardmoduler.
Det i et forsøk på å få standardisering av subseafabrikker.
– Vi i Reinertsen ønsker å være subseaarkitekten i fremtiden. Vi vil også være hovedkontraktor for subseautbyggingen, sier Torkild R. Reinertsen, administrerende direktør i Reinertsen.
Det er i dag for dyrt og komplisert å bygge subseaanlegg, og det er veldig liten utvikling på området, ifølge Reinertsen.
– Slik markedet fungerer i dag er det fire store leverandører. Om en av de vinner jobber, er de andre helt ute. Vår løsning vil gagne alle.
Deres forslag til subseasystem sikter derfor mot lavere pris for utbygging, og større konkurranse i leverandørmarkedet.
Les også: I krisetider går alt mye raskere. Forrige uke satte Statoil fartsrekord
– Upopulært
Det liker de etablerte subseaaktørene dårlig, skal vi tro selskapet selv. Det lå også en skepsis i luften under spørsmålsrunden etter presentasjonen av det nye systemet på UTC-konferansen i Bergen i forrige uke, hvor flere av disse aktørene var representert.
– De skal levere produktene sine, og det skal de fortsette å gjøre i dette systemet. Men de har klart å posisjonere seg i en rolle hvor de er arkitekt for hele feltet. Oljeselskapene skal velge en av dem fra dag én før utbyggings-konseptet er modnet frem og utstyret definert. Etter det sitter de i fanget på den leverandøren. Det blir ingen konkurranse, for de har jo allerede valgt en leverandør, sier Reinertsen.
Han hevder at deres modell truer hele forretningsmodellen til de store aktørene, og at de derfor blir opphisset av den. Men han tror også at de tar feil.
– Det hadde vært bedre om de lot sånne som oss slippe til, og så kunne de perfeksjonere seg selv heller, sier han.
Oljeselskapene kutter tusenvis: Oljeselskapene kutter tusenvis: – Gode tider for dem som kommer med smarte løsninger
Tapte konkurranse
Reinertsen begynte å jobbe med sitt prosjekt i 2013. Senere kom Statoil med en forespørsel om en studie om flytting av prosessering til havbunnen. De ville ha en produktnøytral metode.
Statoil gikk imidlertid for løsninger fra FMC og Saipem.
Reinertsen valgte derfor å fortsette utviklingen av egen løsning, og har investert større beløp i den. Resultatet ble presentert på UTC, og har også vært presentert for Statoil.
– For å redusere kostnadsnivået i subseaindustrien, må kostnadene ned. Da er mer standardisering og mindre skreddersøm nødvendig. Dette er derfor en interessant løsning og godt eksempel på respons vi ønsker fra leverandørindustrien, sier Trond Stokka Meling, leder for Subsea & marin teknologi i Statoil.
Disse bransjene på land skriker etter oljeingeniører
Les også:
Modulbasert
Systemet består av standardiserte moduler, som kan byttes ut etter behov. Det vil blant annet gjøre det enklere å utvikle en subseastasjon i flere steg.
Modulene i systemet har en standardstørrelse, uansett hvilke komponenter de inneholder. Det kan for eksempel være en miksemodul eller en kompressormodul.
En komponent i systemet må dermed passe inn i en «kasse». Reinertsens forslag er moduler på 4 x 5 x 8 meter, med en vekt på mindre enn 60 tonn. De legger imidlertid opp til at industrien selv skal bestemme hva de endelige modulmålene skal være.
Modulene vil også ha standardgrensesnitt for tilkobling. Dermed vil modulene enkelt kunne produseres av forskjellige leverandører, uten at det er behov for at de blir enige seg imellom hvor tilkoblingene skal befinne seg.
Det vil ifølge Reinertsen bidra til å redusere kostnader, ettersom designen kan gjenbrukes flere steder.
Les også: – Som japanerne sier: Heller 1000 små forbedringer enn én stor
Åpner for større konkurranse
– Det vil bli konkurranse mellom de beste leverandørene om å levere det beste utstyret til modulene. Det vil gi sterk konkurranse, også sent i utviklingen. Det er veldig forskjellig fra det vi ser i dag, hvor man velger én entreprenør, som tar hele oppdraget fra dag én.
Reinertsen mener dette vil være en optimal subseaarkitektur, som vil drive kostnadene signifikant ned.
– Avhengig av type system og kompleksitet, betyr det kanskje 20 til 50 prosent reduksjon, hevder Reinertsen.
Her merker de lite til oljekrisen. Nå vil de ha «søringan» nordover
Her merker de lite til oljekrisen:
Stor interesse
– Vi har presentert dette systemet til mange operatører, og vi får bare positive tilbakemeldinger. De fleste av dem er interesserte.
Det er likevel et stykke fra interesse til gjennomføring. Reinertsen mener deres forslag har fordelen at det kan få flere felt i produksjon.
Det kan være med på å realisere subseaprosjekter.
– Ting må endres om det virkelig skal bli flyttet prosessutstyr fra plattform og ned på havbunnen. Det går altfor sakte nå. Veldig mange av prosjektene stopper opp langt uti fasene, sånn som Ormen Lange. Det er jo tragisk. Det er ikke småpenger, sier Reinertsen.
Reinertsens løsning kan være med på å gi bransjen forutsigbarhet og for å øke volumet, tror Are Michael Synnes, senioringeniør subsea i Reinertsen.
– Reinertsen kan bidra med standardisering, slik at man ikke trenger å suboptimalisere hver eneste case. Man får en forutsigbarhet. Når man skal levere en pumpe vet man at det går inn i modulen, og passer med grensesnittene. Produktleverandørene leverer de produktene som passer inn i grensesnittet. Så kan operatørene og hovedkontraktor velge hvilken leverandør man ønsker på hvert område. De kan også bytte leverandør under prosessen eller i senere faser, forklarer Synnes.
Les også: Disse kan bli rammet av Statoil-kuttene
– Lar alle gjøre det de kan best
Ifølge Reinertsen finnes det mange underleverandører som er veldig gode på enkelte av disse komponentene, og som er mye bedre enn de fire store subsealeverandørene som eksisterer i dag. Det er spesialiserte leverandører som leverer stort volum til flere markedsområder.
Reinertsen mener at prisen som et resultat av dette vil gå kraftig ned, og at det blir mange prosjekter.
– Vi treffer mange mennesker som tror dette er en god idé. Vi er vant til å prøvekjøre konsepter og idéer i Reinertsen. Jeg tror dette kan bli uant stort for oss. Særlig dette med å flytte prosessutstyr ned på havbunnen.
Stor oversikt: Stor oversikt: Her har oljejobbene forsvunnet
