Hoffselva i Oslo kommune renner gjennom Hoff og Skøyen og munner ut ved Sjølyst. Det er mye av gammel bebyggelse i nærheten, og fine turstier ved elva.
Som så mange steder i Norge går avløpsvann (oppvask, toalett, industri m.m.) og overflatevann (regn) i samme ledning i dette området.
Normalt skal avløpsvannet bli samlet opp, og sendt inn i renseanlegg, men ved styrtregn blir kapasiteten for dårlig i ledningen, slik at fortynnet avløpsvann havner på feil sted. Da kan turgåere ved Hoffselva enkelte ganger både se og lukte overløpsvannet.
Her ved elvekanten har EU-prosjektet DESSIN sitt demonstrasjonsområde, hvor forskere fra Sintef prøver å finne ut om lokal filtrering av vannet kan være en løsning for å hindre at fortynnet avløpsvann med toalettpapir, bind og q-tips går ut i elver og fjorder rundt om i Norge.
Dyrt å bytte rør
– Å jobbe med å få redusert utslipp av overløpsvann vil være en kontinuerlig oppgave for oss de neste hundre årene, sier Frode Hult i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.
– Vi skal forurense minst mulig, og ønsker minst mulig klager fra publikum. Ledningsnettet fornyes kontinuerlig, men det er en langsiktig og krevende jobb i en by som blir stadig tettere befolket, forklarer han.
Dette arbeidet blir ofte kostbart; avhengig av metode kan en fornyelse koste fra noen få tusen til flere titalls tusen kroner per meter.
Aller helst ønsker Hult at overvann blir infiltrert lokalt – at regnet blir tatt opp i bakken på stedet, slik at minst mulig kommer inn på avløpsnettet. Da kan overløp bli redusert eller helt eliminert.
Overvannsskader: Flom koster nesten ingenting sammenliknet med dette
Filtrering lokalt
– Dagens løsninger er jo å legge to nye, større rør, så regnvann ikke kommer inn i kloakken, sier Herman Helness ved SINTEF, og legger til:
– Eller man kan bygge utjevningsbasseng som tar av for vannet. Men dette koster, og derfor forsøker vi i dette prosjektet å skape bedre vannkvalitet gjennom ulike løsninger for lokal behandling.
De norske forskerne tester filtrering med utstyr fra selskapet Inrigo, mens kolleger i Tyskland prøver ut sedimentering med teknologi fra firmaet UFT (Umwelt-und Fluid-Technik Dr H Brombachgesellschaft MBH) .
– Personlig tror jeg filtrering egner seg best for norske forhold, sier Helness.
– Den tyske løsningen er beregnet på store tanker, mens det i Norge er overløp i kummer. Hoffselva har for eksempel 22 kummer med overløp.
Endringer i klimaet tyder på at vi kan vente oss mildere vintre i framtida. Store nedbørsmengder og gjentatte smelteperioder om vinteren vil øke presset på ledningsnettet ytterligere.
