Helse- og omsorgsminister Bent Høie tror teknologi vil bli en av bærebjelkene i fremtidens helse og omsorgsvesen.
Det gjorde han klart på et åpent møte arrangerte av Norges Tekniske Vitenskapsakademi, Det Norske Vitenskaps-Akademi og Forskningsrådet i felleskap.
– Mange klager over helseapper. Men de er kommet for å bli og vi kan ikke styre denne utviklingen. Vår jobb må heller være å sørge for at vi bruker dem best mulig, innledet ministeren med å si til forsamlingen.
Samtidig lovet han å styrke satsingen på forskning og utviklingen i sektoren. IKT og e-helse er helt nødvendig for å oppnå et bedre helsevesen og ikke minst bedre helse for den enkelte.
For Høie understreket gang på gang at dette først og fremst handler om hvordan vi skal utnytte midlene best mulig for at den enkelte av oss skal få et best mulig tilbud.
Utreder
Selv en ivrig helse- og omsorgsminister kommer ikke utenom utredninger for å sette kursen.
– I juni får jeg den første tverrfaglige innstillingen hvor vi har sett på hele næringskjeden i helsesektoren fra forskning og utvikling, innovasjon og produktutvikling. Den skal vi bruke til se på hvordan vi best mulig kan utnytte teknologi, slik at vi både tar hensyn til kostnader og til best mulig behandling og personsikkerhet, sa Høie.
Han peker på at utvikling av teknologi i helsesektoren har bidratt til å gi oss stadig bedre helse.
– Vi har løftet frem IKT som en av åtte satsingsområder og vi skal etablere et system for å finansiere utviklingen videre. Samtidig skal vi arbeide for en bedre samordning av hvordan vi anskaffer ny teknologi i helsesektoren, sa Høie og hintet om at her kjøpes det fremdeles alt for mange ulike systemer.
Les også: Her blir nerveceller skrevet ut med et vanlig blekkskriverhode
Pasientopplysninger
Høie sier departementet vil fremme et nytt lovforslag om at pasientopplysninger skal følge individet.
Det er veldig viktig at riktige personer har tilgang, men det er pasienten som skal eie sine egne data, og alle skal få vite hvem som har brukt innsynsretten til sine data.
– Teknologi skal styre hvem som har adgang til den enkeltes data. Samtidig må det være enkelt for de som trenger det å få tilgang. Slik det er i dag er det for mange gamle brannmurer i systemet som stammer fra en tid hvor papir var enerådende, sier Høie.
Han peker på Helse Vest som et eksempel på hvordan det er mulig å gjennomføre slike systemer. Digitale helsedata har også stor verdi for det offentlige.
De kan bruke anonymiserte data til å skaffe oversikt over helsesituasjonen på overordnet nivå og bruke dem til planlegging og til å disponere ressurser.
– Det vi har sett er at når pasientene kan velge behandling og sykehus selv, så velger de fornuftig. Det er faktisk sjelden det dyreste valget, sier han.
Les også: Tester kolesterolet ditt ved hjelp av smarttelefonen
Bedre velferd
Høie er opptatt av den nye velferdsteknologien. Den lover godt både for det offentlig og for brukerne.
– Vi kan gi folk et mye bedre tilbud ved å passe på dem hjemme ved bruk av teknologi. Det er allerede mange imponerende forsøk i gang, men vi har bare så vidt begynt. Bare fantasien begrenser hvilke tilbud vi kan gi til mennesker med omsorgsbehov uten at det sprenger budsjettene. Jeg møter masse ivrige gründere med gode ideer på dette området, men her er det pasientenes behov som teller. Det er brukerne som må like ideene og ikke jeg, sier han.
Varme eller klamme hender
Helse- og omsorgsministeren tror på spådommene om at vi trenger mange nye varme hender i sektoren hans.
Men ikke alle brukere er begeistret for dagens omsorgssystemer. Noen synes de varme hendene blir litt klamme og det er nok et argument for å gi dem et teknologivalg i stedet.
Dessuten er det ikke bare hender det dreier seg om. Han etterlyser også de kloke hodene som kan styre utviklingen.
– Flere av gruppene knyttet til utviklingen av en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse- og omsorgsfeltet, HO21 - HelseOmsorg 21, peker på behov for midler til forskning på dette området, og det vil komme, lover ministeren.
– Vi trapper opp slik at digital velferdsteknologi skal være et reelt alternativ for alle norske borgere i 2020. Og det skal ikke bare være en vinner her. Her er det rom for mange, i beste konkurranseånd, sier han.
Høie har også tatt initiativ til en nye nasjonal helse- og sykehusplan hvor teknologi vil være en gjennomgangsmelodi og hvor spesialisthelsetjenesten vil bli bygget ut og gjort smalere. Nå er det pasienten som skal stå i fokus og det skal bli mindre byråkrati og slutt på unødvendig rapportering.
Les også:
Big data kan krympe sykehusene
