Stadig flere kommer til å bo i passivhus og såkalte plusshus som leverer strøm tilbake til nettet.
Det vil gjøre at kundene kjøper mindre energi fra nettet.
Høyt effektbehov i perioder
Samtidig vil de samme husstandene få utstyr i hjemmet som sluker ekstremt mye effekt, altså strøm over en kort periode. For eksempel når elbiler skal lades, når induksjonstopper skrus på eller når vann varmes opp momentant istedenfor å tas fra en varmtvannstank.
Nettariffene er imidlertid ikke tilpasset denne utviklingen. I dag betaler husholdningskundene nettleie etter hvor mange kilowattimer strøm de bruker over året som helhet. De blir ikke straffet økonomisk for høye effektuttak.
Utbygging av strømnettet dimensjoneres etter det som antas å være det maksimale forbruket.
For å unngå nye kostbare nettutbygginger, er det derfor om å gjøre for nettselskapene å få jevnet ut sine kunders strømforbruk.
Les også: Strømkundene får uventet julegave
Prøveordning
Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) og Fredrikstad Energinett (FEN) starter nå en prøveordning der de gir kundene økonomiske insentiver for å ha et jevnt forbruk.
Tariffmodellen, som NTE har utformet, innebærer at strømkundene abonnerer på en effekt.
Tariffen består av fire ledd (se faktaboks). Først kommer et fastledd som er likt for alle. På toppen av det kommer prisen på en gitt mengde effekt som kunden betaler en fast årlig pris for.
Så kommer et energiledd, som kun vil tilsvare avgiften til energifondet og forbruksavgiften.
På toppen av det igjen kommer et såkalt overforbruksledd, som vil slå inn i de timene hvor forbruket overstiger den abonnerte effekten.
Tariffen er utformet slik at om man bruker strøm som man gjorde før, så skal det ikke få store utslag, men gi omtrent samme nettleie som før.
Penger å spare
Om forbruket flyttes litt slik at man ikke overstiger effektgrensen, er det penger å spare.
.png){kind=logo}
– Vi ønsker at kundene skal få insentiver slik at vi kan utvikle kapasiteten i nettet bedre. Vi ser med bekymring på de nye forbruksapparatene som kommer, som kan gi forbrukstopper i nettet. Når folk plugger inn elbilen til lading, vil det skape kapasitetsproblemer i nettet. Nettet er ikke designet for de nye effektkrevende produktene, sier prosjektleder for AMS og smartgrid i Fredrikstad Energinett, Vidar Kristoffersen.
FEN skal nå teste ut tariffen på 30 kunder på Hvaler gjennom vinteren, en årstid hvor forbruket er høyest og hvor det er viktigst at kundene utjevner effekttoppene.
Til våren skal selskapet evaluere forsøket.
– Det er en viktig start som kan gi svar på viktige ting slik at NVE kan komme mer på banen og tillate denne typen tariffering, sier han.
Les også: Statnetts kabler øker strømprisen
Bevisstgjøring
Det er frivillig å delta i forsøket, men interessen har vært stor. Kundene som er valgt ut til å delta har typisk eneboligforbruk på over 20.000 kWh per år og kan bruke strøm til oppvarming.
Kristoffersen tror bevisstgjøring er viktig for å få endret folks forbruksvaner.
– Når kunden får på display på kjøkkenveggen akkurat hvor mye de kan spare i kroner og øre på å utsette forbruket, vil de gjøre mer bevisste valg, sier han.
Målet med prosjektet er å berede grunnen for effekttariffering på nasjonalt plan.
Stort potensial
NTE Nett tester ut tariffen på 30 kunder i Steinkjer fra årsskiftet, men de skal holde på et helt år. Både Steinkjer og Hvaler er allerede demonstrasjonsarenaer for prosjekter som har med smart strøm å gjøre.
– Med data på timenivå fra ett til to år tilbake analyserer vi forbruket hos hver enkelt kunde som blir med i prosjektet for å finne ut hvor stor effekt de skal abonnere på, sier NTE Netts prosjektleder for innføring av AMS, Tor Erling Nordal.
Det maksimale teoretiske sparepotensialet er 1500 kroner per år.
– Det betinger at hver eneste time flyttes ut av en forbrukstopp, og er antakelig urealistisk, understreker Nordal.
Les også: Han er landets første boligeier som leverer strøm til nettet
Tvinger seg fram
Noe av formålet er å finne ut om det finnes interesse for en slik tariffmodell blant kundene.
Kundene som prøver ut tariffen får installert utstyr som gjør at de kan følge med på forbruket, og annet «smart» utstyr som automatisk kan koble ut ulike apparater og installasjoner i hjemmet.
Avdelingssjef Torbjørn Opland i NTE Nett AS tror denne måten å tariffere på har fremtiden for seg.
– Vi har en utvikling mot lavere strømforbruk i hver boenhet, men høyere effektuttak på visse tider av døgnet. Det tror jeg vil tvinge fram effekttariffer også i husholdningene på sikt, sier han.
– Haster
Seniorrådgiver Ole-Petter Halvåg i Agder Energi Nett mener det haster med å få på plass effektavregning.
– Det er et tidsspørsmål før kostnaden til solkraft er så lav at det blir tilgjengelig for folk flest på Ikea. Den investeringen vil delvis gjøres lønnsom gjennom at nettleia går ned som følge av at kundene tar ut mindre energi av nettet. Men når de må betale for effekt, vil besparelsen bli mye lavere. Om tarifføkningen kommer først etter at titusener av kunder har kjøpt solcellepanelene, kommer de til å bli misfornøyde, advarer Halvåg.
Han viser til at det i 2015 skal tre i kraft nye bygningsforskrifter hvor det legges opp til at boligene skal bruke mindre energi. Han mener at den nye effekttariffen bør innføres samtidig med dette.
NVE venter
NVE skal gå gjennom regelverket for tariffering neste år.
Der vil direktoratet blant annet ta hensyn til utrulling av smarte målere og vurdere en overgang til mer effektbaserte tariffer, opplyser seksjonssjef Torfinn Jonassen.
Men han understreker at de fleste relevante metodene for tariffering av effekt forutsetter timevis måling.
– Det er derfor ikke realistisk med effektbasert tariffering av alle husholdningskundene før etter at smarte målere er innført, sier Jonassen.
Det vil dermed ifølge NVE ikke kunne skje før 1. januar 2019, siden kravet om innføring er utsatt til da.
Les også:
Kutter nettleien til 90.000 strømkunder
