Slik vil oljebransjen endre 2-4-ordningen

Arbeidsgivere i oljebransjen ønsker å gjøre endringer på den omdiskuterte 2-4-ordningen offshore: De mener ordningen er for rigid, og vil ha mer fleksibilitet.

Dette kommer frem i innspill til Arbeidstidsutvalget – ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe – som skal presentere sine anbefalinger tirsdag 15. desember.

Til Teknisk Ukeblad sier Ulltveit-Moe at utvalget er i rute med sin rapport, men at hun ikke ønsker å forskuttere hva som kommer frem.

– Det jeg kan si er at petroleumssektoren kommer til å bli et tema i rapporten. 2-4-ordningen ligger i tariffavtalene, der loven i begrenset grad kan gripe inn. Men, ja, petroleumssektoren blir tatt opp. Mer kan jeg ikke si, sier hun.

• Les også: Kongsberg-sjefen mener tiden er inne for å se grundig på 2-4-ordningen

– Bidrar til kostnadsnivået

I utvalgets møter har 2-4-ordningen vært et tema, der blant annet Eivind Reiten har presentert funnene fra den fagforeningsutskjelte riggrapporten.

Rapporten anbefalte å endre arbeidstidsordningene offshore fra to uker på og fire uker av, til to uker på og tre uker av. LOs representant i utvalget, Frode Alfheim, trakk seg i protest fra utvalget.

Også forbundsleder og 2-4-tilhenger Leif Sande har vært i møte med Arbeidstidsutvalget for å presentere sine synspunkter.

I høringsrundene har i tillegg en rekke av innspillene dreid seg om den særnorske rotasjonsordningen, deriblant Norges rederiforbund.

I en kommentar til Teknisk Ukeblad sier juridisk direktør i Rederiforbundet, Are Gauslaa at 2-4-ordningen er en turnusordning som bygger på at arbeidstakerne er på jobb en tredjedel av tiden, noe som iflølge forbundet innebærer at man må ha tre personer for å dekke én stilling.

– I offshorenæringen internasjonalt og i skipsfarten er det normalt tilstrekkelig med to personer. Det er liten tvil om at det lave årsverket for offshorearbeidere på norsk sokkel bidrar til det særlige norske kostnadsnivået, sier Gauslaa.

– I en svært utfordrende markedssituasjon hvor hele verdikjeden må redusere kostnadene mener vi at man også må gjennomgå arbeidstidsreguleringen med kritisk blikk. En slik gjennomgang bør starte med de myndighetsfastsatte særregler på området, som danner premissene for de tariffavtalte ordningene, sier han videre.

Rederiforbundet håper at Arbeidstidsutvalget kommer til å "beskrive arbeidstidsreguleringen for offshorearbeidere og drøfter disse i en samfunnsøkonomisk kontekst".

• Les også: Slik bor offshorearbeiderne på Norges største boligrigg

– I dyre dommer

Også Norsk olje og gass, som representerer oljeselskapene, er opptatt av ordningen. Til Teknisk Ukeblad sier direktør for arbeidsliv Jan Hodneland at de ønsker mer fleksibilitet, både i tariffavtalene og knyttet til rotasjonsordninger.

– I dag er avtalene relativt rigide og alt utover det som er forhåndsavtalt blir ofte ganske kostbart for arbeidsgiver. Korte kurs og et par timer ekstraarbeid blir fort dyrt i dagens system. Bedrifter kan faktisk betale dyre dommer i overtidsbetaling, selv om den ansatte ikke jobber ett fullt årsverk, ifølge Hodneland.

Han mener det også er behov for fleksible rotasjonsordninger.

– Det er ikke all offshoreaktivitet som kan planlegges like enkelt. Det innebærer perioder med mer intensiv innsats, fulgt av roligere perioder. Det vil være en fordel for bedriftene om de ansatte jobber timene i årsverket, før de får overtidsbetalt, sier han.

– Trenger folk når det faktisk er arbeid

Hodneland peker på at oljeselskapene har stabil drift 24 timer i døgnet og 7 dager i uken, mens leverandørene i større grad opplever svingninger, og har økt behov for fleksibilitet og mindre rigide rammer. 

– Ved for eksempel en revisjonsstans vil man unntaksvis kunne ha behov for ansatte som går på jobb i to uker, for å ha kun to uker friperiode, mot at de får ta igjen de to friukene senere på året, når aktivitetsnivået er roligere, ifølge direktøren.

Han peker på et annet eksempel, om at man i en rolig periode ønsker å benytte anledningen til å sende ansatte på kurs.

– Det kan for eksempel være et tidagers kurs, som er færre enn de 14 avtalte dagene. Dersom kursdagene går over noen andre datoer enn de 14 dagene som er avtalt har man i dagens system krav på overtid, selv om man i dette tilfellet har arbeidet færre timer enn avtalt, forklarer han.

– Kort oppsummert ønsker vi økt fleksibilitet til å ha de ansatte i arbeid når det faktisk er arbeid å utføre, med respekt for de ansattes fritid ønsker vi at det skal være mulig å avtale endringer om arbeidstid, uten at det trenger å innebære at de skal jobbe et høyere antall timer enn årsverket i tariffavtalen.

• Les også: Dette er oljearbeidernes favorittplattformer

– 2-4 er langt ryddigere

Fagforeningen Industri Energi skriver i sine høringssvar at de mener dagens ordning med 2-4 er mest hensiktsmessig. De viser til historikken på endringene av arbeidstidsordninger offshore.

– Det var bred enighet om at dette var en hensiktsmessig løsning. Den gamle rotasjonen som først gikk opp etter 11 uker var uproduktive og vanskelige å administrere og man fikk overtall i stillinger.

– 2-4-ordningen var langt enklere og ryddigere å håndtere, skriver forbundet og viser til Konkraft sin rapport fra 2004.

Rapporten blir sitert på følgende:

– Overgang til 2-4 skiftordning planlegges innført av flere operatører på norsk sokkel uten særlig etterrekruttering. Dette vil gi en produktivitetsgevinst opp til 7,71 prosent, heter det.

7,71 prosent er for øvrig hva offshorearbeiderne gikk ned i lønn da 2-4-ordningen ble innført.

Også fagforeningen Safe er – ikke overraskende – positive til å beholde 2-4-ordningen som den er.

– Vi er fornøyd med at ansatte offshore jobber 2-4-rotasjon. Tilbakemeldinger fra ansatte er bare positive. Etablering av 2-4-rotasjon ble gjennomført ved forutsetninger om bedre effektivitet, produktivitet, fleksibilitet og ingen økning i bemanningen, heter det.

Til Teknisk Ukeblad uttalte Safe-leder Hilde-Marit Rysst i november at det ikke er aktuelt for dem å diskutere endringer i rotasjonsordningene.

• Storinvestor: Storinvestor: – Oljeingeniørene har vært overbetalt