En fornybarbransje i dyp krise ba i Fornybarselskaper trygler Giske om pengehjelp om å ta frem verktøykassa for å hjelpe dem opp og frem.
En ny rapport fra Intpow viser at omsetningen hadde gått ned med åtte milliarder kroner på et år.
Teknisk Ukeblad har spurt sentrale næringspolitikere på Stortinget hva de vil gjøre for å stoppe milliardnedturen i den norske fornybarnæringen.
Les også: Her er Norges største solfangeranlegg
Høyre for kabler
For partiet som har regjert på meningsmålingene de siste månedene er det viktigst å styrke overføringsforbindelsene for kraft til Europa slik at Norge har et marked for økt produksjon og ikke «stenges inne» i Norden.
– Uten utvekslingsmuligheter med Europa vil kraftprisene falle kraftig i Norge og gjøre det meste av investeringene i fornybar energi ulønnsom, påpeker Svein Flåtten i Høyre.
Like viktig er det å øke midlene til forskning på fornybar energi. Høyre har fremmet forslag i Stortinget om et statlig støttet test- og demoprogram «Demo 2020» for havvindteknologi i Norge for at norske kompetansemiljøer og norsk industri i større grad kan delta i utbygging av havenergi i Europa.
Arbeiderpartiet for kabler
Også regjeringssjefen Arbeiderpartiet er opptatt av utenlandskablene. Stortingspolitiker Ingrid Heggø i Næringskomiteen understreker at partiet vil jobbe for å sikre forsyningssikkerhet, gjennom å satse på produksjon av ny fornybar energi og bygge ut kraftnettet – både i Norge og mellom Norge og utlandet.
–Vi vil også øke satsingen på nye fornybare energikilder og styrke forskingsinnsatsen på ny fornybar energi, forteller Heggø.
Partiet vil gi støtte til større demonstrasjonsprosjekter innen ny fornybar energi, innenfor rammen av det nye klima- og teknologifondet.
– Vi ser det også som nødvendig å øke saksbehandlingskapasiteten og saksbehandlingstakten i NVE og OED, sier hun.
Mer teknologieksport
Heggø understreker at eksport av løsninger for fornybar energi er et av satsingsområdene til Regjeringen, og at en rekke fornybarprosjekter allerede nyter godt av de eksisterende eksportfinansieringsordningene.
Hun viser til at dette også er et satsingsområde i GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt), der det ved årsskiftet ble opprettet en egen seksjon for fornybar energi.
– Vi vil følge med på utviklingen i næringen. Dersom ordningene vi har likevel ikke treffer godt nok, må vi se på hvordan de eventuelt kan forbedres eller videreutvikles for bedre å ivareta behovene næringslivet har, påpeker Heggø.
SV for fornybarfond og mindre olje
Næringspolitiker Alf Homelid i regjeringspartiet SV vil styrke miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge og forsere etableringen av miljøteknologifondet i Enova. Han vil også opprette et investeringsfond med offentlig og privat kapital for investeringer i pilotanlegg og pilotprodukter i fornybarnæringen, dessuten støtte testfasiliteter som ulike aktører kan bruke for å teste prosesser og produkter.
– Vi vil beholde Statkraft som et integrert selskap som satser på fornybar energi også utenfor Norge, og dermed kan trekke med seg norske leverandører, tror Homelid.
Partiet vil dessuten stille krav om elektrifisering på alle nye installasjoner på norsk sokkel, og jobbe for at havvindprosjekter som Doggerbank blir realisert. Og sist, men ikke minst:
– Redusere oljeutvinningstempoet.
FrP vil bruke oljepenger
Harald Nesvik i Fremskrittspartiet viser til at partiet jevnlig har etterspurt hva regjeringen skal gjøre med situasjonen i fornybarbransjen. Partiet vil at rammevilkårene for elsertifikater må være de samme i Sverige som i Norge.
– For å gi næringsaktørene innen fornybarbransjen gode rammevilkår for etablering og utvikling mener FrP at det trengs en raskere konsesjonsbehandling.
Nesvik ser imidlertid for seg at det vil tvinge seg frem en utvikling hvor bransjen må restrukturere seg, med større og mer robuste aktører – slik at de blir mer attraktive når de skal hente inn kapital.
Han mener også det er et paradoks at Norge som nasjon med over 4.000 milliarder i offentlig investeringskapital, har en situasjon hvor næringslivet i Norge faktisk mangler kapital.
– Oljefondet som kommersiell aktør bør kunne låne kapital til selskap i Norge og ikke bare investere i selskap i utlandet, påpeker FrP-politikeren.
Han støtter forøvrig SV i at Innovasjon Norges program for miljøteknologi bør styrkes.
Les også: – For mange dårlige vindkraftprosjekter i Norge
Senterpartiet vil ha mer
Regjeringsmedlemmet Senterpartiet vil ha opp produksjonen av ny fornybar energi, men roser seg selv litt også ved å si at aldri tidligere har støtten til bygging av fornybar energi vært større enn nå. Partiet viser til at elsertifikater og forsert konsesjonsbehandling gjør at det nå bygges mye ny kapasitet.
– Dette skjer på tross av at den økte byggingen av fornybar energi, sammen med energieffektivisering, gir frykt for kraftoverskudd og fallende energipriser, påpeker Irene Lange Nordahl i Senterpartiet.
Hun mener at hovedutfordringene for virksomheter som leverer produkter til produksjon av fornybar energi ligger utenfor Norge og Norden.
– Produsenter i Kina og Asia har bygget opp en formidabel kapasitet innen sol- og vindenergi. Dette faller sammen med den statsfinansielle krisen i Europa og resten av verden. Subsidier er for en stor del redusert eller avviklet, mener Lange Nordahl.
Klimautslipp skal bli dyrt
Lange Nordahl viser til at regjeringen har trappet opp støtteordningene, men at det ikke uten videre er enkelt med støtte til enkeltbedrifter som sliter med dårlig lønnsomhet. Hun viser til at internasjonale avtaler ofte forbyr denne type støtte. Senterpartiet vil derfor jobbe for å bygge ut mest mulig i Norge og holde et høyt nivå på teknologiutviklingen.
– Vi vil også arbeide internasjonalt for å sikre at prisen på utslipp av klimagasser blir så høy at det stimulerer produksjon av lavutslippsenergi. Forøvrig må regelverket for næringsstimulans nyttes fullt ut slik at virksomheter med et forventet framtidig marked kan holdes i posisjon gjennom en spesielt vanskelig periode, mener Irene Lange Nordahl.
Les også:
Havvindsubsidier lønner seg ikke
Anklager NVE for å stjele kunder
