Kostnadsreduksjon og globalisering av norske offshoreprosjekter var et sentralt tema på årets Offshore drift og vedlikeholds-konferanse i Bergen (ODV).
På konferansen var Statoil flere ganger på talerstolen og forklarte hvorfor nybygg til norske oljeprosjekter i større grad har forsvunnet til utlandet.
En av dem som forklarte situasjonen, var Statoils prosjektsjef Anders Opedal.
– Norge kan snu trenden
– Er det en saga blott å bygge nye prosjekter i Norge, spurte han på konferansen.
– Vi tror ikke det. Men det er et par elementer man må ta med seg. Det første elementet er at ethvert anbud er en egen konkurranse. Det betyr at vi evaluerer på den konkurransen, de prisene, den kompetansen og på ethvert tilbud. Og noen ganger ser vi at en leverandør har god kapasitet og har et visst nivå, en annen gang kan samme leverandøren har en annen utnyttingsgrad og en annen pris. Det må vi forholde oss til hele tiden, sa Opedal.
Han forklarte dog at det var flere ting som måtte på plass.
– Ingeniørprisene i Norge har blitt mye dyrere enn i Europa. Norske ingeniørpriser har gått mye forbi ingeniørprisene i UK og i Holland. Vi ser også en trend at antall ingeniørtimer vi har brukt på de siste nybyggene har gått kraftig opp i forhold til tidligere. Vi er sikre på at de som er best rustet til å snu den trenden, er norske ingeniørhus. Det er ingen som kjenner norske driftsforhold bedre enn norske leverandører. Får vi dette til, tror jeg vi kan se flere norske nybygg fremover, sa han.
– Hvis jeg får en norsk gjennomføring på 400 kroner kiloen, så er jeg villig til å skrive kontrakt rett etter dette innlegget, la han til i innledningen sin.
Les også: Sør-Korea venter storinnrykk av norske ingeniører
Kan konkurrere med Norge
Opedal forsøkte også å forklare gjennom Valemon-prosjektet, hvorfor man har valgt Korea i stedet for Norge.
– Hvorfor bygger vi Valemon i Korea? Hvorfor bruker vi ikke for eksempel Aibel? Jo, når vi vurderer valg av leverandør på nybyggprosjekt, så gjør vi vurderinger av HMS, kapasitet, kvalitet, kompetanse, og pris. Det vi så da vi kikket på våre langsiktige strategier tilbake i 2009, var at vi ikke trodde det ville bli nok kapasitet hos norske leverandører til å gjøre de store utbyggingene vi så muligens ville komme. Og de siste års leteresultater har vist at disse mulighetene har blitt materialisert. Så vi har brukt ganske mange år på å kvalifisere opp leverandører, i tillegg til de norske, og etter en del år har vi kommet frem til fem verft. Det er Aibel og Kværner i Norge, og tre koreanske, forklarte Opedal.
De tre koreanske verftene er som kjent Daewoo, Samsung og Hyundai.
– Og hvorfor Korea? Da er det snakk om kapasitet. På Samsung-verftet jobber det 30.000 mennesker. På Daewoo er det omtrent 40.000 og på Hyundai er det omtrent 45.000 mennesker. Det er klart, her får vi tilgang på den ekstra kapasiteten som vi trenger utover den norske. Valemon-prosjektet er likt som Gudrun, men utgjør kun to prosent av kapasiteten til Samsung-verftet for å bygge dette. Gudrun ser litt større ut på verftet i Norge, enn det Valemon er i Korea, påpekte Opedal.
Han pekte på at Korea har blitt valgt fordi Statoil mener man finner leverandører som kan konkurrere med de norske. Men Opedal innrømte også at kvalitetsmessig blir fortsatt Norge vurdert som ett hakk foran.
– Vi har valgt kun å konsentrere oss om Korea, utover norske leverandører, fordi vi tror at det kun er i Korea vi kan finne leverandører som kan konkurrere på samme kvalitet som de norske. Foreløpig gir vi norske leverandører en fordel i vurderingen av kvalitet, sa Opedal på konferansen.
Les også: Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske
– Mye norsk i prosjektene
Han mente at det var viktig å se på hvor mye som faktisk er norsk i disse prosjektene, på tross av at de blir bygget i Korea.
– Etter Gudrun har alle tildelingene gått til utlandet. Gir dette null norsk innhold? Nei, det gjør det ikke. Kostnadene på en typisk EPC-kontrakt som Valemon, eller Aasta Hansteen er omkring 25 prosent ingeniørkostnader. I alle disse kontraktene så har vi krav om at engineering i hovedsak skal være fra europeiske ingeniørhus som har erfaring og kompetanse på denne typen prosjekter. 25 prosent av kostnadene er rene byggekostnader på verftet. 50 prosent av kostnadene er innkjøpskostnader, sa han, og la til;
– Valemon er ett av våre mest globale prosjekter. Vi bygger selve topsiden i Korea. Hovedkvarteret ligger i Nederland. 81 av de 121 utstyrspakkene om bord, kommer fra Norge. Det vil si at det er et betydelig norsk innhold, også i en plattform vi bygger i Korea, forklarte driftssjefen.
Opedal la også til at i et felts levetid utgjør byggekostnader omkring 30 prosent, mens 70 prosent av kostnadene er knyttet til driftsfasen.
Mer norsk fokus
Dette dro også Statoils Rune Adolfsen, fra selskapets driftskontor i Harstad, frem.
– Vi skriker og skråler en del om at byggeprosjekter går ut av landet. Men det blir sagt at 70 prosent av kostnadene på et felt er driftskostnader. Hva betyr det? Jo det betyr at hvert år når vi bruker rundt 80 milliarder i driftskostnader, så havner 90 prosent hos norske leverandører. Det må jo være mye viktigere å ha fokus på dette enn på byggekontraktene. Dette dreier seg om kompetansearbeidsplasser, vekst og samfunnsutvikling langs hele kysten. Og det er veldig viktig. Det norske innholdet i dette må vi fokusere mer på, sa Adolfsen.
Les også:
