Rehabiliteringen av Brandengen skole i Drammen er en del av EUs «School of the future».
Det deltar de på sammen med seks andre skoler. Den staselige skolen ble åpnet i 1913 og ble tegnet av Arnstein Arneberg, som sammen med Magnus Poulsson tegnet rådhuset i Oslo.
Internasjonalt prosjekt
Men anerkjent arkitekt til tross – den verneverdige skolen var sliten og trengte sårt oppgradering.
Vinteren 2010/11 brukte kommunen 100 000 kroner bare til å leie lift for å fjerne istapper som hang ned fra taket. Voldsomme varmelekkasjer fra loftet var årsaken.
Da fikk Geir Andersen, teknisk leder i Drammen Eiendom, en forespørsel fra Sintef Byggforsk om de hadde en skole som trengte rehabilitering.
– De spurte om vi hadde en eksisterende skole som skulle rehabiliteres og fortalte at vi kunne få 4 millioner kroner i støtte. Grunnlaget for forespørselen var EU-prosjektet «School of the future».
Stavanger kommune var norsk aktør i prosjektet, men valgte å rive fremfor å rehabilitere deres innmeldte skole, forteller Andersen.
«School of the future» er et forskningsprosjekt hvor Italia, Tyskland, Danmark og Norge deltar med forskningsinstitusjoner fra hvert land. Én kommune fra hvert land deltar med en skole som skal rehabiliteres. Prosjektet har en varighet på 5 år.
Kommunen valgte å ta Brandengen skole inn i prosjektet siden det allerede var planer om rehabilitering av tak og vinduer.
.png)
Les også: Slik sikres de terrorskadde vinduene
Isolasjonsutfordringer
På Brandengen var det tre utfordringer: loftet, vinduene og veggene bak radiatorene.
– Veggene er ganske tette, og det er doble vegger med en god halvmeter luft mellom. Men vi taper mye varme bak de 98 radiatorene, sier Andersen.
Han forteller at et tysk og et italiensk forskningsinstitutt jobber med en løsning for å legge inn tynn, men effektiv, isolasjon der. Løsningen er ennå ikke klar.
Sintef Byggforsk ble trukket inn for å vurdere taket og fuktproblemene.
Det hele endte med et helt nytt tak der luft trekkes inn under taket og ledes ut igjen gjennom luftelyve på toppen.I loftet går ventilasjonssjakter som var uisolerte. Disse fikk ti centimeter isolasjon lagt på seg, og deretter ble gulvet isolert.
Vinduene var også en utfordring, hovedsakelig fordi skolen er vernet.
– Vi fikk til et godt samarbeid med vernemyndighetene. Bortsett fra noen få buede vinduer, som ble rehabilitert, er alle vinduer skiftet. I de nederste etasjene brukte vi faste sprosser, mens det er løse sprosser lenger opp. De restaurerte vinduene har en U-verdi på ca. 1 mens de nye har 0,8 forteller Andersen.
Les også: Norges første nullhus
Gjør det selv
Andersens erfaringer fra mange bygg har lært ham at selvgjort ofte er velgjort, og at det er viktig å kjenne byggene.
– Det er en forutsetning at man kjenner bygget for å få fullt utbytte av et moderne SD-anlegg. Vi har sagt opp servicekontrakter vi hadde for 75 bygg og styrer dem nå selv.
På Brandengen skole gjenstår fukten i kjelleren. Det skal fikses i løpet av sommeren.
Samtidig skal det installeres en varmepumpe med 15 til 20 borehull. Også der er Andersen kritisk til mange av leverandørene.
– Selv om det er en totalentreprise skriver vi definisjoner og krav til minste detalj for varmepumper. Der må man følge med, for å si det mildt, mener han.
Statsbygg erfarte store problemer med varmepumper som de installerte gjennom 1990-årene. Mangel på kunnskap har vært et utfordring og er det fortsatt, mener Andersen.
Snart i mål
Drammen kommune, som medlem i Futurebuild, har jobbet systematisk for å få kontroll på tidligere synder gjennom de senere årene.
– Nå er vi nesten i mål. Vi har én skole igjen som vi vurderer om vi skal rive eller rehabilitere. Og vi har én skole med dårlige vinduer. Vi er ferdige med det tyngste, og nå har vi endelig penger til innvendig vedlikehold også, sier Andersen.
Men fortsatt er mye ugjort. Forrige vinter brukte Drammen kommune en hel million kroner på å fjerne istapper fra dårlig isolerte kommunale bygg.
Les også: Denne 50-tallsblokka er klar for ekstrem oppussing
