Da regjeringen presenterte overgangsordningen til det norsk-svenske elsertifikatmarkedet i november i 2009, ble det klart at de fleste småkraftverk over 1 MW ikke ble med i overgangsordningen som gir rett til sertifikater. Kun kraftverk bygget etter 7. september 2009 og kraftverk under 1 MW bygget etter 1. januar 2004 fikk være med.
Det står i sterk kontrast til løfter representanter for regjeringen hadde gitt tidligere. Både energiminister Einar Steensnæs (KrF) og statssekretær Guri Størvold (Sp) har tidligere lovet at småkraftverkene bygget etter 1. januar 2004 skulle få delta i sertifikatordningen. Det ble også slått fast i stortingsmelding nr. 11 i 2006-2007.
Les også: Ga opp kraftverksdrømmen
– Helhetlig vurdering
Selv om Senterpartiet ønsket å få med småkraftverk også over 1 MW, var det Arbeiderpartiet som vant fram. Arbeiderpartiet mente det ville bli for dyrt om alle småkraftverkene skulle få være med i overgangsordningen.
Energiminister Terje Riis-Johansen forsvarte overgangsordningen med at det var blitt gjort en "helhetlig vurdering".
Les også: – Lurt og påført store tap
Gir seg ikke
Men nå skal sertifikatsaken til høring i Olje- og energidepartementet, og Småkraftforeninga gir seg ikke. De har sendt brev til en rekke kommuner som har kraftverk som ikke er inkludert i overgangsordningen, med bønn om hjelp til å få regjeringen til å snu
– Nå går startskuddet for en hard kamp for å sørge for at politikerne blir minnet om sine løfter gjennom disse årene. 183 kraftverk over 1 MW ble bygget mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009 fordi lokale gründere trodde at politiske løfter ville bli gjennomført, skriver foreningens leder Henrik Glette på Småkraftforeningas nettside.
Les også: – Løftebrudd mot småkraftverkene
– Sårbar økonomi
– Mange av de kraftverkene som tross løfter nå ikke får være med på sertifikatordningen, har en sårbar økonomi og vil være svært utsatt dersom vi får lange perioder uten nedbør eller stor økning i lånerenta, skriver Glette.
Han mener også at kommunene der kraftverkene er bygget, vil bli direkte rammet, siden skattegrunnlaget fra kraftverkene svekkes og lokal verdiskaping utsettes for en betydelig og unødvendig risiko.
– Beregninger viser at kraftverk i Ørsta kommune alene går glipp av så mye som 24 millioner i årlige sertfikatinntekter. Dette ville vært et betydelig bidrag til lokal verdiskapning, skriver Glette.
Les også: Kritiserer fornybarpolitikken
– Løfter skal holdes
Likevel er det viktigste poenget for Glette at løfter er til for å holdes.
– Private utbyggere har tatt en risiko som gagner samfunnet, basert på politiske løfter om stabile rammevilkår. Når konkrete tiltak innføres, men med endrede vilkår, er det ikke akseptabelt, mener Glette.
Han påpeker at det er vanskelig å si hvilken juridisk kraft politiske løfter har, men mener de burde ha en moralsk kraft.
– Derfor ber vi om hjelp fra kommunene til å snu de politiske kollegene deres i Oslo, skriver Glette, og oppfordrer kommunene til å komme med innspill til Olje- og energidepartementet i høringen innen fristen 1. februar.
– Ikke løftebrudd
Energiminister Terje Riis-Johansen har tidligere avvist at det er snakk om løftebrudd, fordi det ikke går an å sammenligne det nye systemet med det som var planlagt i 2004.
