FRANKFURT: Dansker og nordmenn som står bak Kewet/Buddy vil kanskje fristes til å si velkommen etter. For de små, elektriske bybilene – gjerne med frittstående hjul – dominerte enkelte utstillinger på årets Frankfurtmesse.
Tre ferske eksempler kommer fra Volkswagen, Audi og Opel.
Nils
Volkswagens versjon bærer det i bilverdenen eiendommelige navnet Nils.
VW Nils bygger på de tidligere konseptene L1 og XL1 er på alle måter et bykjøretøy både hva størrelse og rekkevidde angår.
Det er en énseter som måler kun 1 200 mm i høyden, 3 040 mm i lengden og er 1 390 mm i bredden fra hjul til hjul (selve karosseriet er kun 890 mm smalt). Foran sitter det 115/80-dekk og bak er dimensjonen 125/80 – dekk som ruller lett.
Litiumionebatteriet med en kapasitet på 5,3 kWh holder kun til rundt 65 km kjøring. Det klarer seg for pendlerne, påpeker VW.
Elmotoren er koblet til bakakslingen og veier kun 19 kilo. Den yter 25 kW maksimalt, 15 kW nominelt med et dreiemoment på 130 Nm. Men ettersom Nils ikke veier mer enn 460 kilo klarer den å akselerere fra 0–100 kilometer i timen på under 11 sekunder. Den er også i stand til å nå 130 km/t.
En av måtene å spare vekt på, er å droppe enkelte unødvendige systemer. For eksempel er det ikke servostyring, og speilene må justeres manuelt. Derimot er det både elektronisk klimaanlegg, elektronisk stabilitetskontroll (ESP) og automatisk avstandskontroll (ACC).
Dette er fortsatt en konseptstudie. De første elbilene Volkswagen vil slippe på markedet er elektriske versjoner av Golf og Up!, som får etternavnet Blue e-motion. Det skjer i 2013.
Arven fra Auto Union
Ingeniørene i datterselskapet Audi har ikke tenkt helt ulikt med sitt nye bybilkonsept.
Den er enda lavere enn Nils (1 189 mm), litt lengre (3 219 mm) og litt bredere (1 678 mm). Audi har klart å få plass til to seter nesten i bredden, ved at passasjersetet er trukket 30 cm tilbake i kupeen.
1+1-seteren hinter til Auto Unions legendariske racingbiler fra 1930-tallet med store hjul utenfor chassiset. Men på bane ville nykommeren kommet til kort. Audien anno 2011 trenger nesten 17 sekunder på seg til å nå 100 km/t. Mer interessant for et bykjøretøy er det vel at akselerasjon fra stillestående til 60 km/t går på seks sekunder.
Litiumionebatteriet veier 90 kilo, har 7,1 anvendbare kilowattimer energi som forsyner to elmotorer som yter til sammen 15 kW kontinuerlig med et dreiemoment på 47 Nm. Etter EUs testsyklys NEDC vil elbilen klare 73 kilometer på én lading.
Apropos lading, så er en del av konseptet å vise at produsenten tar sikte på å videreutvikle teknologi for induksjonslading, og har sågar gitt det et eget merkenavn: Audi Wireless Charging (AWC).
På konseptet skal ladeeffekten være opp til 3,6 kW. Audi sier ikke noe om tapet, men insisterer på at AWC har en effektivitet på linje med andre elbilladere.
Les også: Laser i hekken på elektrisk A2
Elektrisk rakett-etterkommer
Audi er ikke de eneste som påminner oss om tidligere tiders hurtige kjøretøy når de viser fram elbiler myntet på urbane strøk.
Opel viste fram konseptet RAK e, som både i navn og utseende nikker til Fritz von Opels rakettbil RAK 2 som i 1928 oppnådde en hastighet på 230 kilometer i timen.
Det elektriske oldebarnet er ikke fullt så raskt: Toppfarten er 120 km/t med en elmotor som yter 36 kW maksimalt.
RAK e (e-en står for både elektrisk og eksperimentell) er 1 190 mm høy og veier kun 380 kilo. Ifølge Opel skal batterikapasiteten på 5 kWh kunne gi en rekkevidde på opp til 100 kilometer.
De to setene er plassert i tandem, og Opel retter seg mot unge kunder. I enkelte markeder kan bilen kjøres av 16-åringer når den er hastighetsbegrenset.
– Vi vil utvikle elbiler som alle har råd til. Med rekkeviddeforelengeren i Ampera har vi vist at vi ligger i front på elektrifisering. RAK e har potensial til å settes i serieproduksjon. I framtida vil bilers effektivitet måles i penger, ikke i liter per mil, var budskapet fra Opel-sjef Karl-Friedrich Stracke i Frankfurt.
Les også: Opel med billig-elbil
Twizy er allerede her
En anelse mindre sportslig enn disse tre tyske konseptene, men med absolutte likheter, er Renault Twizy ZE.
Men det er en vesensforskjell: Mens tyskerne fortsatt eksperimenterer, er Twizy nå satt i serieproduksjon og kommer for salg rundt på flere markeder i høst. Prisen er 7 000 euro, men det ser foreløpig ikke ut til at bilen kommer til Norge.
Renault gjør slik Opel planlegger, nemlig å lage elbilen også i en versjon med mindre effekt som folk uten førerkort for bil kan kjøre i enkelte land.
Twizy-utgaven som krever førerkort har en elmotor på 15 kW som får strøm fra et 7 kWh batteri. Dette holder til å forflytte den 450 kilo lette bilen 100 kilometer på én lading (NEDC).
I tillegg lanserer Renault nå familiebilen Fluence ZE og varebilen Kangoo ZE, alle med etternavnet ZE, lanseres nå i november og desember. Sportslige Zoe kommer først på nyåret.
– Bilene er klare, og det er vi også. I løpet av det siste året har vi og vår alliansepartner Nissan tegnet kontrakter med 100 aktører som til sammen bygger 50 000 nye ladepunkter i Europa. Det begynner å gå opp for flere nå at elbiler er og blir en realitet, sa salgsdirektør Jérôme Stoll på presentasjonen.
Les også: Renault med 37-tommer i døra
