Innovasjon Norges satsinger preges av prosjekter som ikke egentlig er innovative, ifølge en fersk rapport.
– Det gjenstår fortsatt mye før Innovasjon Norge når målene knyttet til innovasjon og internasjonalisering, uttaler riksrevisor Jørgen Kosmo i forbindelse med at rapporten ble framlagt i dag.
Heller ikke virksomheten som er rettet mot utlandet går fri fra Riksrevisjonens kritikk (se faktaboks).
Les også: Kjemper mot forskerflukt
«Litt» innovative
Den innovative "halvdelen" av prosjektene som støttes, legger faktisk kun beslag på omtrent 45 prosent av Innovasjon Norges midler.
Og videre, som Riksrevisjonen skriver: «Mange av prosjektene Innovasjon Norge registrerer som innovative, har et lavt innovasjonsnivå.»
Innad i Innovasjon Norge er det nemlig definert to nivåer:
- Innovasjon 1, som omfatter innovasjon på fylkes-og bedriftsnivå. Riksrevisjonen skriver: Det skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovasjon 1, da det er tilstrekkelig at noe er nytt for den aktuelle bedriften eller i fylket, men kan være kjent ellers i bransjen og i andre fylker.
- Innovasjon 2, som omfatter innovasjon på internasjonalt-, nasjonalt- og bransjenivå og idéutvikling. Ifølge Riksrevisjonen innovasjon på et høyere nivå.
Støtter jord og skog mest
Bare 24 prosent av pengene i Innovasjon Norges 2007-portefølje går til den siste gruppen.
Det skyldes ifølge Riksrevisjonen at jord- og skogbruk og marin sektor får om lag halvparten av de totale tildelingene.
– Det er i disse sektorene det er registrert færrest innovative prosjekter. Dette (...) trekker ned den totale andelen innovative prosjekter, heter det i rapporten.
Lite nytenkning
Marin sektor har riktignok en relativt høy andel (14 prosent) av såkalte Innovasjon 2-prosjekter. Men hele 74 prosent av støtten til denne sektoren er likevel til prosjekter som ikke er innovative.
62 prosent av jordbruksprosjektene er ikke innovative, og bare 3 prosent regnes som Innovasjon 2, altså «høyere nivå»-innovasjon.
Les også:
– Trenger styring
Innovasjon Norge får årlig sine ca. 40 oppdragsbrev fra ikke mindre enn fem departementer, fra fylkesmennene og fra fylkeskommunene.
Nærings- og handelsdepartementet gjør i liten grad en faglig koordinering av dette, mener Riksrevisjonen.
– Det vil være behov for ytterligere samordning og styring for å sikre at målene for Innovasjon Norge blir nådd. Det er bare Nærings- og handelsdepartementet som kan påta seg denne rollen, sier Jørgen Kosmo.
– Lønnsomt også uten innovasjon
Nærings- og handelsdepartementet uttaler at det er en krevende oppgave å få en sammenslutning som Innovasjon Norge til å fungere optimalt, og at dette vil ta tid.
Videre peker departementet på at Riksrevisjonen i sin undersøkelse har tatt utgangspunkt i Innovasjon Norges delmål om innovasjon, som er ett av til sammen fire delmål.
– NHD vil peke på at en del aktivitet kan være både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsom uten at graden av innovasjon er særskilt høy. Innovasjon Norges virkemidler for å fremme internasjonalisering, profilering og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige utvikling må også, slik vi ser det, ses i sammenheng med dette,
– Nyttig
Det er også budskapet fra Innovasjon Norges administrerende direktør Gunn Ovesen, som likevel omtaler Riksrevisjonens saumfaring av organisasjonen som «nyttig».
– Vi tar Riksrevisjonens konklusjoner på dypeste alvor og erkjenner at vi kan bli bedre til å finne og utvikle flere innovative kundeprosjekter. Det er et tydelig mål for oss. Men Stortinget har også satt andre mål for oss enn økt innovasjon, og det tar tid å endre en organisasjon som Innovasjon Norge slik at vi når alle ambisjoner, uttaler Ovesen.
Les også:
