I dag ble Utenriksdepartements nordområderapport presentert. Rapporten har fått navnet «Nordkloden» og tar for seg nordområdenes viktighet i tiden som kommer.
Statsminister Erna Solberg skriver i rapporten at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde og at det er et mål å sikre stabilitet, forutsigbarhet og en fredelig utvikling.
Sparer drivstoff
I tillegg heter det at konsekvensene av klimaendringene spesielt er synlige i nord og at utfordringene dette fører med seg må møtes med kunnskap, ansvarlighet og internasjonalt samarbeid.
– Samtidig åpner det seg nye muligheter. Smeltende polis åpner for økt skipstrafikk langs Nordøstpassasjen, skriver Solberg.
Videre i rapporten heter det at Nordøstpassasjen, som forbinder Europa og Asia, i 2013 ble benyttet av 71 skip, hvorav 46 var i russisk transitt.
– Flere analytikere mener at sjøruten om kort tid vil være et reelt alternativ til Suezkanalen. En reise fra Rotterdam til Yokohama er nemlig 35 prosent kortere via den nordlige sjørute enn gjennom Middelhavet og Suezkanalen, står det i rapporten.
– Dermed ser shippingbransjen muligheter for store innsparinger i både tidsbruk og drivstoff.
Les også: En av verdens viktigste transportårer fyller 100 år
Transport av petroleum
I rapporten siteres også Bjørn Gunnarsson som er leder for Centre for High North Logistics. Han mener det fortsatt er en del som må på plass før dette blir et trygt alternativ.
– Kommunikasjon og infrastruktur må først på plass, med gode navigasjonssystemer, havner og støttetjenester. Tariffsystemet russerne har innført bør bli mer brukervennlig. Det er for byråkratisk i dag, sier han.
Gunnarsson påpeker at mesteparten av den trafikken som går i den nordlige sjørute i dag, er for å frakte ressurser ut av Arktis, og ikke som en ren transportrute mellom øst og vest. Dessuten er ruten åpen bare halve året.
– Hoveddriveren for trafikken i den nordlige sjørute er olje- og gassressursene. Skal det drives petroleumsvirksomhet hele året, må man også ha mulighet for å transportere ressursene ut hele året. Det kan bli krevende – klimaet i Arktis er tøft, og om vinteren er det ekstremt kaldt og mørkt.
Les også: Så mye koster Yme-skandalen hver nordmann
Bellona reagerer
Statsminister Solberg legger for øvrig til i rapporten at de antatt store petroleumsressursene i området kan bidra til å møte verdens økende energibehov.
– Økt menneskelig aktivitet i en region preget av store avstander og hardt vær stiller store krav til infrastruktur, miljøvern, beredskap og søk- og redningstjeneste. Dette er realiteter regjeringen er opptatt av å håndtere på en forsvarlig måte, sier hun.
Bellona skriver i en melding at de mener rapporten inneholder lite ny politikk som kan bringe nye midler til Nord-Norge.
– Den er i stor grad en oppsummering av dagens tilstand og prosjekter som allerede er igangsatt, oppsummerer fagrådgiver i Bellona, Silje Lundberg.
Regjeringen legger stor vekt på petroleumsindustrien, og binder dermed opp både humankapital og politisk kapital fra den nordnorske landsdelen.
– I en tid hvor Barentshavet blir stadig mer ulønnsom er det en svært farlig strategi, mener Lundberg.
Les også: Nordøstpassasjen er stengt av is
Kritisk
Hun peker på at petroleum er nevnt på 14 sider i rapporten, mens fornybar energi på 4 sider.
– Ordet «petroleum» er brukt 37 ganger, ordet «fornybar» 5 ganger. Det omtales heller ingen virkemidler for fornybar energi, sier Lundberg.
– I rapporten forsøker regjeringen også å forkle seismikkinnsamling som bærekraftig ressursforvaltning som skal beskytte norske interesser. Ingen av disse påstandene stemmer. Seismikk går på bekostning av fiskeriinteresser, og har ingenting med å sikre norske interesser å gjøre. Norsk farvann er norsk farvann, uavhengig av om det er olje og gass der, sier Lundberg.
Les også:
