Sensorer i veibanen gjør at bilistene slipper å vente i «en evighet» dersom det ikke er en annen trafikant å skimte i noen retning.
Induksjonssløyfer i asfalten registrerer stålet i bilen og sender beskjed til trafikklysene om å skifte til grønt. Dersom man kommer på sykkel har man måttet vente, fordi det ikke er nok stål til at sensorene reagerer.
– Det er et fundamentalt problem at trafikklysene er flinke til å oppdage biler, men dårlige til å oppdage syklister og fotgjengere, sier professor Anders Kofod-Petersen ved NTNU.
Han er ekspert på kunstig intelligens og har forsket på intelligente trafikklys i et samarbeid mellom NTNU og Statens vegvesen. Han har blant annet sett på hvordan situasjonen for fotgjengere kan løses bedre i lyskryss.
Sykkelgründere
Innovasjonen innenfor smart trafikkstyring har i stor grad dreid seg om å gjøre livet lettere for bilister. At ting nå er i endring, viser både Kofod-Petersens forskning og eksempler som nye "Veloloop" – en dings som har fått rikelig med omtale, blant annet i nettavisen Treehugger.
Syklisten Nat Collins i California har utviklet en anodisert aluminiumsramme som festes til rammen på sykkelen. Den snertne rammen skal løse problemet med at induksjonssløyfene ikke merker syklistene.
Veloloop «skanner» etter metalldetektorene under asfalten, og signalene gjør at sensorene i bakken trigges til å gi grønt lys. Veloloop har også en magnet som registrerer om sykkelen beveger seg eller ikke. Når sykkelen står stille, aktiveres skanningen.
Gründeren Collins har startet en Kickstarter-kampanje der han samler inn penger for å produsere produktet.
– Dette har jeg ikke sett før, og det er faktisk tøft. Det er et lite hack, sier professor Anders Kofod-Petersen.
Les også: Denne sykkelveien produserer strøm
Grønt lys for fotgjengere
I sitt trafikklyslaboratorium har Kofod-Petersen selv testet ut hvordan man utfra fotgjengernes bevegelsesmønster kan forstå hvor de gående er på vei ganske tidlig.
Fotgjengerne kan jo som kjent trykke på knapper når de kommer til kryssene.
– Men dette er ferskvare. Det kan jo hende du går din vei, da er ikke dette så mye verdt, sier professoren:
– Vi kikker derfor på hvordan fotgjengerne opptrer, og regner ut hvor de har tenkt seg.
Informasjonen fra spesialkameraer mates inn i datamodellen. Utfra denne informasjonen gis det grønt eller rødt lys.
Systemet er inspirert av hvordan hjernen sørger for at fotgjengerflyten i en travel gågate foregår.
– Det er sjelden vi kolliderer med folk. Vi kikker på hvordan andre beveger seg – på hoftene, skuldre, og ellers hvor de vi møter ser og går. Så lager underbevissthet en kalkulasjon om hvor vi bør gå.
Les også: Oslo har fått sin første «sykkelpleier»
Treffsikkert
Systemet er ennå ikke prøvd ut i den virkelige verden. Men lab-forsøkene viser at man treffer blink i over 80 prosent av tilfellene.
Sannsynligvis er det noe lavere i en virkelig situasjon, men det vil uansett bety en solid forbedring fra at trafikklysene ikke vet noe som helst.
I dag registrerer kameraene informasjon på opp mot 15 meter, men med enda bedre kameraer kan man tolke bevegelser på opp mot 200 meter.
– Det er usikkert hvor nyttig det er for fotgjengere, men for syklister kan det være nyttig, sier han.
Han mener at det vil være mulig å lage et tilsvarende system for syklister.
– I dag er det svært lite trafikkdata om syklister. Det er noen tellinger, og det har vært et stort fremskritt, men det er egentlig tåpelig at man ignorerer en så stor prosentandel av trafikken, sier han.
Også for sykler?
Systemet til Kofod-Petersen kan også gi fordeler for bilistene. Et problem med induksjonssystemet er at det ikke registrerer hvor bilene skal.
Dersom man hadde vist om de skulle rett frem, til høyre eller til venstre, hadde det vært mulig å bruke lysene til å optimalisere trafikkflyten.
Dette er sannsynligvis mulig å beregne utfra hvor de plasserer seg i kjørefeltet.
Da kan man for eksempel gi bilene grønt lys til å kjøre mot høyre, samtidig som fotgjengerne i veien til venstre kunne fått grønt lys. Kofod-Petersen tror det kan være mulig å registrere syklistadferd på samme måte.
– Men om de er like konsistente i å plassere seg i forhold til hvor de skal hen, det tør jeg ikke uttale meg om.
– Er det noen farer ved et slikt system?
– Det vil jo aldri noensinne gi grønt og grønt. Så «worst case» er at noen må stå litt mer på rødt enn normalt. Det er katastrofen, sier Kofod-Petersen.
Les også:
Denne motorveien i Østfold kan bli skiløype enda en vinter
Samferdselsministeren vil se på gratis buss og tog
25.000 mennesker skal jobbe på Fornebu. Kun halvparten får mulighet til å reise kollektivt
