IBM har tatt et dypdykk i krystallkula og sett frem mot innovasjoner som vil forandre livene våre.
Det har de gjort i flere år og kaller spådommene for IBMs 5 in 5, det vil si fem ting som vil skje i løpet av fem år.
Kognitive PC-er
De fem neste årene vil kjennetegnes av det Store Blå kaller tidsalderen for kognitive systemer.
De vil kjennetegnes av en ny generasjon datasystemer som vil kunne lære, tilpasse seg, føle og begynne å erfare hvordan verden egentlig ser ut.
For at det skal skje må systemene utstyres med noe som likner på menneskelige sanser, og det vil de. De vil se, lukte, føle, smake og høre.
Det skal vi ikke være redde for, mener IBM. Det vil bare hjelpe oss til å bli mer oppmerksomme, produktive og hjelpe oss i tankeprosesser. De nye kognitive datasystemene vil hjelpe oss i en kompleks hverdag og holde oss oppdatert i en ny verden hvor informasjonsmengden øker voldsomt.
De vil hjelpe oss til å få et bedre liv og bedre helse og i enda større grad enn i dag bryte ned barrierer som geografisk avstand, språk, kostnader og utilgjengelighet.
Les også:
Denne geléen skal lege dine sår
Berøring gjennom telefonen
Vi er vant til at mobilen tar på seg stadig større roller. Om noen år vil den også hjelpe oss til å fjernføle også.
Du kan kjenne på tekstiler og andre overflater gjennom å berøre skjermen.
Forskere hos IBM er i full gang med å utvikle såkalt haptiske, infrarøde og trykksensitive teknologier som kan simulere følelsen vi får når vi berører en overflate.
Alle slags objekter vil få et unikt vibrasjonsmønster som vil representere overflaten. Nettshopping av klær vil få en helt ny dimensjon og spillindustrien vil få nok en måte å representere realisme på.
Nytt syn på sakene
Vi tar 500 milliarder bilder årlig og det lastes opp 72 timer video til YouTube hvert minutt, for ikke å snakke om hvor mange bilder vi tar innen medisinsk diagnostikk.
I dag representeres bildene av teksten som følger med dem. I løpet av fem år blir det andre boller. Da vil datasystemer kjenne igjen bilder slik som vår hjerne gjør det, gjennom innholdet i selve bildet. Det vil gi store endinger på en rekke områder fra varehandel til jordbruk.
Innen medisinsk diagnostikk vil slik bildeforståelse utløse en revolusjon. Systemene kan trenes til å lete etter spor i bilder fra MR-, CT- og røntgen- og ultralydmaskiner som knapt er mulig å gjenkjenne med et menneskelig øye.
Når de samtidig har tilgang til pasientdata og all litteratur om ulike sykdommer er det duket for en medisinsk revolusjon.
Les også: Snart kan du få sprøytestikk uten smerter
Hører etter
Datasystemer med hørsel kan brukes til langt mer enn det menneskelige øre. Allerede i dag kan de omsette tale til tekst, men om noen år vil de også kunne avsløre hva babyens pludring betyr.
Er den lille podens lyder et tegn på sult, smerte, trøtthet eller at det er for varmt? Det er det nok mange som lurer på.
Slike systemer kan også hjelpe oss til å forstå stemninger og følelser ved å analysere stemmen. Det kan hjelpe folk til å kommunisere bedre i møter og telefonsamtaler og til å omgås bedre med ulike kulturer.
Hørsel, i form av lydbølger, vibrasjoner eller trykkbølger kan også brukes til overvåkning på en lang rekke områder.
De kan lytte etter alt fra jordras til materialer som er i ferd med å gi seg under belastning.
Smaker
Hva om datamaskiner kunne smake, har IBM spurt seg, og svaret er at det burde de. Derfor utvikler de slike sensorer.
De vil kunne gjenkjenne smak helt ned til det molekylære nivået og hjelpe kokker og andre til å lage velsmakende retter på en helt ny måte.
Slike systemer vil kunne optimalisere ingrediensene i maten sammen med psykologien rundt matopplevelsen og informasjon om millioner av retter fra hele verden for å sette sammen retter som er både sunne og gode.
Ikke bare tror IBM at dette vil gi oss bedre helse, de tror også slike systemer kan gi oss bedre matopplevelser enn det som er mulig i dag. De vil også hjelpe folk med spesielle diettkrav til å få de samme opplevelsene.
Les også: Mobiltelefonen skal avsløre demens
Maskinnese
I løpet av fem år vil små luktsensorer i mobiltelefonen som analyserer molekyler i pusten din fortelle deg om du er i ferd med å bli forkjølet eller syk.
Slik teknologi vil også bli et verdifullt hjelpemiddel for leger, slik at de kan gi bedre og raskere diagnoser og gjøre at de kan overvåke utvikling av lidelser.
Slike lukt- og gassensorer vil hjelpe til med å forbedre sykehushygiene ved å varsle når den er for dårlig. Det vil hjelpe til med å redusere antallet sykehusinfeksjoner og ikke minst infeksjoner fra resistente bakterier, noe som er et økende problem over hele verden.
IBM arbeider med sensorer som kan avgjøre om rom på sykehus er rengjort tilstrekkelig.
– Vi klarer ikke å programmere datamaskiner for alle mulige situasjoner som kan oppstå. Derfor utviklere vi systemer som kan lære omtrent som levende vesener lærer ting. Slike systemer som kan lage koden selv trenger alle mulige sensorer for at de skal få et så realistisk bilde av sine omgivelser som mulig. Ikke minst trenger vi dette i helsevesenet, hvor eldrebølgen er i ferd med å knekke helsebudsjettene rundt om i verden, sier sjefsteknolog i IBM Norge, Martin Ringel.
Les også:
Sjekk fremtidens behandlinger på sykehuset
Sykehusene erstatter 18 it-systemer med ett
