Å bygge badeanlegg blir av mange sett på som risikosport. Et bad har høy luftfuktighet og høy temperatur, det kan gi både råte, mugg og sopp i bygg.
For å gjøre noe med dette problemet, har en rekke svenske, finske og norske organisasjoner gått sammen for å lage fremtidens svømmehall.
Svømmehallen skal være både miljøvennlig, energieffektiv og ha lengre levetid enn dagens haller. Det skriver Ny Teknik.
Nye renseteknikker
Prosjektet ledes av KTH Royal Institute of Technology i Stockholm.
Det aller viktigste for både å øke byggenes levetid og minske miljøproblemene, er ifølge professor Folke Björk ved institutt for byggeteknikk ved KTH, å redusere klormengden i bassengvannet.
– Per i dag brukes klor i svømmehaller for å holde vannet rent. Klor fører til hud- og øyeproblemer hos mennesker, og har store belastninger på basseng og tekniske anlegg. Vi ønsker dermed å finne nye teknologier slik at vi kan redusere mengden klor i svømmehaller til et minimum, forteller professoren til Teknisk Ukeblad.
Ved å fjerne klor fra bassenget får bakterier muligheten til å gro. Uten renseprosessen fra kloret danner både smuss, svette og urin skadelige biprodukter, som gjør badebasseng umulige å benytte seg av.
Les også: Offentlig-privat samarbeid gjorde svømmeanlegget fire ganger så stort
Fra klor til lys
Løsningen på bakterieproblemet ved redusert klorinnhold i vannet kommer fra miljøteknikkselskapet Teknikmarknad i Sverige.
– Vi har lenge jobbet med ulike teknikker for å rense vann uten bruken av kjemikalier, og er i gang med forsøk i barnebassenget i Enskedehallen i Stockholm, forteller Torbjörn Andersson, projektleder i Teknikmarknad til Teknisk Ukeblad.
Selskapet har nylig utviklet en helt kjemikaliefri renseprosess som muliggjør en reduksjon av klorinnholdet fra 0,9 mg/liter til 0,2 mg/liter.
– For å kompensere for kloret vi fjerner fra vannet har vi montert blått led-lys i bassenget. Lyset er dokumentert bakteriedrepende uten at det har noen effekt på menneskers hud eller øyne, forteller Andersson.
Les også: Her er grunnen til at Oslo satte full stopp på LED-utbyttingen
Usikkerhet rundt årsak
Det blå lyset er ikke det samme som ultrafiolett lys (UV-lys), som er skadelig for mennesker.
– Men det er vanskelig å forklare hvordan lyset faktisk fungerer. Det finnes likevel to ulike teorier som kan forklare mekanismen, forklarer Andersson.
Den første teorien går ut på at lyset påvirker bakterienes DNA på samme måte som UV-stråling, ved at lyset absorberes av flere baser som inngår i DNA-et og bryter det opp slik at bakterien dør.
– Den andre mulige mekanismen er at lyset aktiverer et komponent i bakteriene som skaper frie radikaler inne i bakterien og dermed bryter den ned innenfra, forklarer Andersson.
Til tross for usikkerhet rundt hva som faktisk skjer, har selskapet gode resultater å vise til.
– Vi har tatt seks bakterieprøver i uken i seks måneder i testbassenget. Ingen av dem viser noen forekomst av skadelige bakterier, sier han.
Kombinasjon av rensing
I tillegg til det blå lyset i bassenget, har KTH utviklet en fotoanalytisk oksidasjon som benyttes i bassengets renseanlegg i kjelleren.
– Det er nok kombinasjonen av det blå lyset i bassenget, og rensingen i kjelleren som gir de gode resultatene, sier Andersson.
Men til tross for positive resultater har han ingen tro på at alt klor i badebasseng vil forsvinne.
– Litt klor vil det alltid være i vannet, det er det i drikkevannet vi drikker også. Men jo mer vi blir kvitt, jo bedre er det for både mennesker og bygg, sier han.
Les også:
«Alkopille» skal gjøre deg beruset uten bivirkninger
