HAMMERFEST: I sommer gjennomførte Statoil sammen med sine underleverandører en omfattende forbedring av produksjonsanlegget på Melkøya.
Verdens mest effektive
Først og fremst ble utstyr inne i den såkalte coldboxen modifisert.
Også den største sjøvannskjølte varmeveksleren ble skiftet ut slik at prosessen med å kjøle naturgassen ned til minus 163 grader ble mer effektiv.
– Nå produserer vi mer LNG med bruk av mindre energi enn noen andre LNG-anlegg, sier Øivind Nilsen.
– I løpet av seks uker klarte vi å gjennomføre 200 000 arbeidstimer i forbindelse med modifikasjonsarbeidet. Vi hadde på det meste mer enn 1000 arbeidere på Melkøya samtidig for å få gjennomført de planlagte modifikasjonene. Selv om vi slet litt med oppstarten etter at modifikasjonene var ferdige, går anlegget nå bedre enn det som er spesifisert fra Linde, forteller driftssjef Hilde Furuholt Valle.
Har reservekapasitet
Leverandøren av LNG-teknologien og konstruktør av anlegget, Linde Gas, mener at Melkøya i dag er verdens beste LNG fabrikk.
– LNG-anlegget på Melkøya produserer 100 prosent av lovet mengde med 95 prosents energiforbruk i forhold til det vi spesifiserte. Teknologien vi utviklet sammen med Statoil er verdens mest energieffektive, og er den eneste som er sjøvannskjølt. Vi har bevist at den er egnet for arktiske forhold og virker, sier direktør for naturgass i Linde, Marcus Lang, til Teknisk Ukeblad
Han mener at dagens anlegg kan presses opp mot 110 prosent i ytelse i forhold til de opprinnelige spesifikasjonene og produksjonsmålene da anlegget ble konstruert.
– Våre studier viser at det er mulig å øke produksjonskapasiteten nok til å kunne behandle Goliat-gassen, sier Lang.
– Det er opp til partnerne i Snøhvit-lisensen å forhandle fram en avtale om en eventuell behandling av Goliat gassen, sier Øivind Nilsen.
Trenger by-pas
Selv om anlegget er mer effektivt enn beregnet, så er det fortsatt mye å gjøre for å effektivisere anlegget ytterligere.
– Vi har mange oppgaver foran oss for å robustgjøre anlegget. Det er fortsatt for lite fleksibelt. Vi har enkelte deler av anlegget som det i dag ikke er behov for, men som står i prosesstoget, og det er enkelte steder hvor vi mangler muligheter for bypass, sier Valle.
Det er blant annet den anleggsdelen som fjerner kvikksølv fra gassen som det foreløpig ikke er behov for.
– Tidlig i feltets levetid er det nesten ikke kvikksølv i gassen. Og siden vi har hatt utfordringer knyttet til absorbenten i dette rensetrinnet, så hadde det vært greit om det hadde hatt en bypass-mulighet, sier hun.
Mann og maskin
Også andre deler i prosessen mangler slike muligheter, og derfor kan også anlegget stoppe på grunn av elektriske feil, feil i motorer og annet som ikke er direkte knyttet til prosessen.
– Vi har identifisert mange forskjellige posisjoner i prosessanlegget som bør modifiseres slik at vi får et mer robust og fleksibelt anlegg for framtiden, sier Øivind Nilsen.
– På bemanningssiden har vi brukt mange krefter på opplæring av våre operatører. For å øve og utvikle prosedyrer for å sikre stabil drift, har vi utstrakt bruk av simulatortrening. Slik kan vi simulere forskjellige tilstander i prosessen og finne løsninger som gjør at vi unngår stans ved enkelte uønskede tilstander i anlegget, forteller han.
Kritisk med energitilførsel
Skal Statoil og partnerne utvide kapasiteten på Melkøya er de avhengig av store energimengder.
Norske myndigheters klimamål forhindrer at disse energimengdene blir generert i form av gasskraft. Derfor er Statoil avhengig av at den nye planlagte 420kV-linjen fra Balsfjord til Hammerfest blir realisert så snart som mulig.
– Kraftforsyningssituasjonen er kritisk. Den vil i stor grad være med på å bestemme den videre utviklingen på Melkøya. Uten mer kraft vil det skje lite, sier produksjonsdirektør Øivind Nilsen.
På grensen
Statoil har klart å kjøre full produksjon på anlegget siden 2009, men med høyere energiforbruk enn planlagt. Etter oppstarten i sommer har Statoil med unntak fra enkelthendelser under oppstarten, hatt stabil og god drift.
– Vår store utfordring er energi. Når anlegget går, bruker vi fire av fem gassturbiner. Disse går normalt med 95 prosent belastning, mens vi tidligere også har kjørt dem enda hardere. Vanligvis er en av turbinene nedstengt for vedlikehold, og dersom en av de andre turbinene stopper, må vi over på reservekraft som vi får fra Hammerfest Energi. Men denne krafttilførselen er begrenset. Vi ligger helt opp mot kritisk nivå når det gjelder vår energitilførsel, noe som begrenser vår fleksibilitet, sier produksjonsdirektøren.
Trenger mer kraft
Øivind Nilsen understreker at Snøhvit-prosjektet har behov for mer kraft, både for dagens drift og for trinn to i utbyggingen, som er en mulig ny LNG-fabrikk eller alternativt, et prosessanlegg slik vi kjenner fra Troll og Ormen Lange for å prosessere gass til rørkvalitet, dvs. metan med maksimum to prosent CO 2-innhold.
Når 420 kV-linjen er på plass, reduseres utslippene fra LNG-anlegget, prosessanlegget kan utvides og det blir mulig å realisere havbunnskompresjon ute på Snøhvit. Det er nødvendig for å opprettholde produksjonskapasiteten i anlegget. Foreløpig ser det ut til at havbunnskompresjon må på plass innen 2024.
Knutepunkt
Statoil har som mål å etablere Snøhvit som et gassknutepunkt i Barentshavet. Gassen fra flere nye funn i området, som Skalle, Norvarg og Skrugard, pluss gass fra Goliat, kan føres inn til Melkøya.
Selv om dette hver for seg ikke er store volumer, så representer de en mulighet for anlegget.
– Vi har dessuten etter hvert oppnådd en langt bedre innsikt når det gjelder reservoaret på Snøhvit og Albatross, som er de vi produserer fra i dag. De viser seg å inneholde mer gass enn vi opprinnelig trodde, noe som gjør det mulig å øke produksjonen fra disse. Slik vi har det nå, kan vi kjøre med full produksjon fram til 2040 uten å knytte oss til andre felt, sier Nilsen.
Les også:
Bommet kraftig med bemanningen
