Selv om Norge har få solrike måneder i året, kommer det nye planer om stadig større solcelleanlegg. Det bekymrer Norsk Brannvernforening.
Store anlegg, hvor moduler er koblet sammen i lange serier, kan utgjøre betydelig sikkerhetsrisiko for utrykningspersonell og folk sperret inne i brennende bygninger.
Årsaken er at solcellene fortsetter å produsere strøm selv om det brenner, så lenge det er lyst ute. Dermed risikerer redningsmannskap å få elektrisk støt under slukke- og redningsarbeidet, og ikke klare å ta seg inn og redde folk ut av det brennende bygget.
– Det er så langt vi vet ingen god måte å sikre at solcellepanelene blir spenningsløse. Noen prøver å legge presenning over for å hindre lyset å trenge igjennom, men dette er en vanskelig og keitete jobb å utføre når det brenner, sier Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norsk Brannvernforening til Teknisk Ukeblad.
Les også: Nå kan du få støtte til å installere solceller på taket
Produserer uansett
Dersom solcellene eller det elektriske systemet blir skadet kan til og med deler av bygningen bli satt under spenning.
Solcellene produserer likestrøm som går i kabler til vekselrettere, som kan befinne seg i en helt annet ende av bygningen. Her omformes likestrøm til vekselstrøm. Et problem er at brannfolkene aldri vet hvor hovedbryteren til anlegget befinner seg, ettersom det ikke eksisterer standarder for hvor disse skal plasseres.
Et mye større problem er at solcellene fortsetter å produsere selv om redningsmannskapet finner og skrur av hovedbryteren.
Solcellene vil også fortsette å produsere likestrøm selv om sikringen går og overspenningsvernet løses ut, melder svenske Nyteknik.
Brannmanskapet risikerer elektrisk støt dersom de foreksempel sager hull i taket og tilfeldigvis kommer borti en kabel, eller dersom de spruter slukkemiddel på taket.
– Bygninger hvor fasaden er kledd med solceller, er en stor utfordring. Du kan tenke deg hvor vanskelig det vil være å redde folk ut av bygget, dersom brannfolkene er avhengig av å lene en stige i aluminium mot panelene, sier Kalheim til Teknisk Ukeblad.
Selv om brannen oppstår midt på natten, kan slukningsarbeidet bli vanskelig.
– Solcellene er blitt så effektive i dag at de begynner å produserer strøm dersom brannmannskapet rigger opp store arbeidslamper for å få oversikt over det brennende bygget i mørket, sier Kalheim.
Les også: Disse solcellene kan klistres over alt
Etterlyser krav
Selv om store solcelleanlegg er relativt nytt i norsk sammenheng, mener brannvern-direktøren at norske myndigheter burde ha forutsett problemet og stilt krav til større sikkerhet i eksisterende regelverk, slik at brannmannskap i hvert fall har mulighet til å skru av anlegget,
– Her har myndighetene sovet i timen. De trodde solceller bare var aktuelt for hyttetak, men det kommer nå fler og fler bygg med større solcelleanlegg på taket som følge av krav om mer energieffektive bygg, sier Kalheim.
Kalheims skrekkscenario er brann i et bygg kledd med solceller, hvor det bor mange mennesker som trenger assistanse til å komme seg ut ved brann.
Som for eksempel Økern sykehjem, som i fjor fikk et av Norges største solcelleanlegg på taket. Her er 800 kvadratmeter kledd med solceller (130 kW). Sykehjemmet har 56 plasser for demente, og to dagsentre.
Et annet aktuelt bygg er Norges største solcelleanlegg (370 kW) montert på taket av Askos varelagerbygninger i Vestby. Dette åpnet i fjor høst.
– Dette har ikke vært et stort tema hos brannvesenet. Vi har ikke kunnskap eller rutine for hvordan vi skal angripe dette. Det må lages retningslinjer for hvordan slike paneler skal utformes, og hvor hovedbryteren skal plasseres, slik at vi vet hva vi skal lete etter når brannfolk ankommer et slikt anlegg, sier Kalheim.
Les også: Hevder denne teknologien vil endre solcellemarkedet
Forstår bekymringen
Direktoratet for samfunnsikkerhet- og beredskap (DSB) kjenner til eksempler fra utlandet hvor brann i solcelleanlegg har ført til vanskelige sluknings- og redningsarbeid.
Direktoratet har så langt ikke fått rapporter om tilsvarende hendelser i Norge.
– Vi er kjent med at bygningsdeler som vegger og tak kan bli spenningssatt i forbindelse med brann. Vi ser at det ble installert større solcelle-anlegg i Norge i fjor, og det er klart at det er et spørsmål om brann i slike anlegg vil utgjøre fare, sier sjefsingeniør i avdeling for elsikkerhet, Jostein Ween Grav i DSB.
Grav har forståelse for brannverndirektørens innvendinger.
– Jeg skjønner bekymringen. Det dreier seg om høy spenning, og produksjon av strøm så lenge det er lyst ute. Når mange moduler er koblet sammen kan spenningen komme opp mot 1000 volt likestrøm. Spenning over 120 volt likestrøm er per definisjon berøringsfarlig spenning, og kan føre til elektrisk sjokk, sier sjefsingeniør Jostein Grav i Direktoratet for samfunnsikkerhet- og beredskap (DSB).
Elektrisk sjokk kan føre til hjertestans, og andre like alvorlige tilstander.
Ifølge Grav har den rivende teknologiutviklingen innen fotovoltaiske solceller løpt fra regelverket for elektriske lavspenningsinstallasjoner (NEK400).
Standardene er for tiden under revisjon gjennom arbeidet som organiseres av The International Electrotechnical Commission (IEC) i Geneve.
Les også: Det tyske strømsystemet kan bli helt fossilfritt
Lager redningsplaner
Hva slags endringer som kommer for å sikre solcelleanlegg mot brann er ikke klart, men Grav peker ut noen endringer som kan være aktuelle.
– Det kan være at man i framtiden skal kunne skille modulene fra hverandre ved brann, ved for eksempel klipping. Samtidig kan dette være kritisk ved høyere spenningsnivå, fordi det kan oppstå lysbuer. En annen mulighet er krav om frakoblingssystemer mellom hver modul, som skal kunne fjernstyres fra en enhet i koblingsskapet, sier Grav til Teknisk Ukeblad.
DSB har vært på befaring på solcelleanleggene på Økern sykehjem på grunn av farene som kan oppstå dersom anlegget begynner å brenne. Direktoratet har hatt også hatt dialog med installatør og Oslo Brannvesen.
Brannvesenet skal nå utarbeide egne innsatsplaner for Økern sykehjem, ifølge Grav.
– Vi har fått tilsendt informasjon og dokumentasjon om anleggene. Ut i fra dette kan vi ikke se noen brudd på standardene vi installerer etter. Men vi vil se nærmere på saken og muligheten for å øke beskyttelsen mot elektrisk sjokk, sier Grav.
Sverige har heller ikke hatt mange tilfeller av brann i solcelleanlegg. I fjor oppstod det imidlertid brann i friidrettstadion Atleticum i Malmö.
Her er det montert solceller på stadiontaket som kan yte rundt 37 MWh i året. Spenningen kan komme opp i 1000 volt når solen skinner.
Les også: Denne solcellen lagrer sin egen energi
Spylte vann
Da kraftig tordenvær utløste brann i august i fjor, ble omformere i anlegget skadet.
Når solcellene begynte å produsere elektrisitet ved soloppgang startet brannen, og brannvesenet rykket ut.
– De spylte vann på bålet, fordi de trodde at spenningen var brutt av strømbryteren. Men det var 1000 volt likestrøm i ledningene. Heldigvis ble ingen skadet, sier Percy Borgström ved City of Malmö til NyTeknik.
Kalheim sier det er uenighet internt i brannvesenet om hvor farlige slike situasjoner kan bli. Selv mener brannvern-direktøren at risikoen ikke må undervurderes.
– Det har vært episoder i Europa og USA hvor dette har vært et en utfordring Men det er nok ofte slik at man ikke tror det er et så stort problem før man plutselig står i det, sier Kalheim.
Les også:
IEA: Solenergi kan bli energikilde nr. 1
Opptil halvparten av Tysklands effektbehov dekkes av solkraft. I mars blir det solformørkelse
