De siste årene har fornybarrekordene fra Tyskland kommet på rekke og rad, som et resultat av landets fornybarsatsing, den såkalte Energiewende (se faktaboks).
Innen solkraft har utbyggingen gått spesielt fort. I 2012 ble det installert hele 7,27 GW (altså 7.270 MW) produksjonskapasitet solceller i landet. Dette tallet sank til 3,14 GW i 2013.
Kina tar over
Ifølge PV Magazine hadde ledende analytikere gått ut fra at Tyskland ville komme over 2 GW i 2014, men det skjedde ikke.
Offisielle tall fra den føderale tyske nettmyndigheten ble det installert 1,89 GW solceller i fjor, melder magasinet.
Også i 2010 og i 2011 ble det installert over 7 GW per år.
Tyskland er fremdeles det landet i verden med mest installert solkraft, 38,23 GW. Men det antas at Kina vil overta som største solkraftnasjon om få måneder. Landet har satt som mål å installere 15 GW ny kapasitet i 2015.
I fjor ble det installert 10 GW solkraft i Kina.
Les også: Billigere å rive hus og bygge vindmøller enn å bygge ut havvind
Reduserte satser
Analyseselskapet IHS anslår ifølge PV Magazine at det i år skal installeres 2,5 GW solkraft i Tyskland.
Utbyggingen av solkraft i Tyskland er subsidiert ved at strømkundene betaler en miljøavgift som går tilbake til utbyggerne av fornybar kraft.
Støttesatsene har de siste årene gått nedover i takt med kostnadene for å bygge ut solkraft.
Seniorrådgiver Bjørn Thorud i Multiconsult kjenner det tyske solkraftmarkedet godt. Han sier en av årsakene til de lave installasjonstallene i fjor var at innmatingstariffen for solkraft er blitt redusert over tid. Samtidig er det innført tekniske restriksjoner som gjør det vanskeligere å tjene penger.
Eiere av takmonterte solcelleanlegg får for eksempel ikke lov til å levere mer enn 70 prosent av kapasiteten ut på nettet. Hensikten har vært å få folk til å bruke mer av den kraften de selv produserer. Men ikke alle kan bruke denne kraften midt på dagen og for disse blir lønnsomheten dårligere.
Les også: Dette er Eon-direktørens visjoner for fremtidens kraftmarked
Nye regler
Den tyske fornybarloven ble revidert og strammet ytterligere inn 1. august i fjor.
Eiere av solcelleanlegg må nå også betale miljøavgift for den delen av solkraften de bruker selv. Foreløpig er avgiften på cirka 17 øre/kWh for anlegg over 10 kW, men planen er at den skal økes etter hvert.
Store solparker har lenge vært utelukket fra å få støtte, noe som har bidratt til nedgangen i ny installert kapasitet. Nylig offentliggjorde imidlertid regjeringen kriteriene for den nye ordningen for store solparker. Ordningen er auksjonsbasert og med en fast ramme på hvor mange MW det vil bli gitt støtte til i hver auksjonsrunde. Solparkene som tilbyr lavest pris, vil kunne inngå avtale om kraftsalg.
Målet med endringene er å få ned kostnadene ved energiomleggingen, men regjeringen har fått kritikk.
– Mange har ment at endringene ikke bidrar til å kutte kostnadene, men derimot til å gjøre det mye vanskeligere for vanlige borgere å investere i fornybar energi. Bruk av auksjoner for tildeling av støtte til solparker gjør det for eksempel vanskelig for borgerinitierte kooperativer å realisere prosjekter, siden disse ofte ikke er like kapitalsterke som de store kraftselskapene og dermed ikke kan tåle å tape i en auksjonsrunde, sier Thorud til Teknisk Ukeblad.
Vindkraften på land hadde i Tyskland et langt bedre år enn solkraften. Det ble bygget ut hele 4.750 MW, som er ny rekord.
Les også:
Slik vil de bygge bruer som lager strøm
Hevder oljeprisen nesten må dobles for at Goliat skal gå i null
