Fremskrittspartiet er blant de argeste kritikerne av direktivet, som Arbeiderpartiet og Høyre alene sikret flertall for i 2011.
I tilleggsforslaget til statsbudsjett fra den nye regjeringen blir innføringen av datalagringsdirektivet (DLD) utsatt i et halvt år, til 1. juli 2015. Det er fjerde gang direktivet utsettes.
SV og Venstre øyner en omkamp, men det kan de se langt etter, ifølge statsråden.
– Nei, det blir ikke noen omkamp. Høyre er bundet av avtalen med Arbeiderpartiet og Stortinget har truffet sitt vedtak. Direktivet skal innføres i Norge, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) til NTB.
– Men vi skal selvsagt gjøre dette på en best mulig måte for innbyggerne – i god dialog med EU, tilføyer han.
– Vinner krigen
Venstres Sveinung Rotevatn nekter å gi opp motstanden.
– Vi tapte slaget, men vinner krigen. DLD er så dyrt og komplisert å innføre at det trolig aldri vil bli noe av, sier han.
Sammen med Frp, KrF, Sp og SV stemte Venstre mot innføringen av direktivet. Fem Høyre-representanter gjorde det samme.
– Jeg håper Erna Solberg nå kan svelge noen isbiter. Direktivet er under revisjon i EU-systemet, blant annet fordi det er kjent grunnlovsstridig i flere medlemsland, og jeg ser ingen grunn til at Norge skal skynde seg i dette spørsmålet, sier Rotevatn.
Venstre-leder Trine Skei Grande sa i forrige uke til NTB at budsjettforhandlingene på Stortinget kan være en anledning til å diskutere datalagringsdirektivet på nytt. Venstre har fjernet hele bevilgningen til gjennomføring av datalagringsdirektivet i sitt alternative budsjett.
Budsjettkutt
I sitt forslag til statsbudsjett, satte den rødgrønne regjeringen av over 233 millioner kroner til etableringskostnader for gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett.
Den nye regjeringen har kuttet denne posten med 116,5 millioner kroner, som et resultat av utsettelsen på et halvt år.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen avviser at kuttet kan forstås som politisk markering eller signal fra det Frp-styrte departementet – ett av tre som har til oppgave å følge opp stortingsvedtaket.
– Nei, det er utelukkende av praktiske årsaker at bevilgningen er justert, sier han.
Av budsjettforslaget framgår det at regjeringen skal fremme et forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten for Stortinget i løpet av våren 2014. Dette vil blant annet gi mulighet til å vurdere direktivet i lys av EU-domstolens avgjørelse som er ventet i februar 2014.
Datalagringsdirektivet pålegger lagring av trafikkdata fra mobiltelefoner og internettbruk, noe kritikerne mener går ut over personvernet. I tillegg blir det altfor dyrt, mener Venstre.
Les også:
Venstre ypper til ny kamp om datalagringsdirektivet
Staten skal betale 24 millioner for nytt datasystem som allerede finnes
