Få land har så store utslipp per person som Qatar. De 1,9 millioner innbyggerne på halvøya i Persiagulften er giganteksportører av olje og gass, og slipper ut 31 tonn CO2 hver.
– Miljøvern spiller ingen rolle i qatarsk politikk, sier midtøstenekspert Guido Steinberg i German Institute for International and Security Affairs til Deutsche Welle.
Klimaendringene var så og si et ikke-tema før landet sa ja til å arrangere årets klimatoppmøte, ifølge direktør Wael Hmaidan i Climate Action Network i Libanon.
Forsvarer seg
Arrangørene selv understreker at klimaendringer truer både matsikkerheten, vann og helse i Qatar. Som et lavtliggende ørkenland ved kysten er man også helt avhengig av å lage saltvann til fersktvann gjennom store avsaltingsanlegg.
Qatarerne viser til at omfanget av fakling på olje- og gassinstallasjonene har blitt redusert. De understreker også at de investerer tungt i å utvikle løsninger for fangst og lagring av karbon. Samtidig skryter Qatar av satsingen på solenergi.
Landet har likevel ikke satt seg noe klimamål for de neste åtte årene, selv om det har verdens tredje største inntekter per person – bare overgått av Luxemburg og Norge.
Les også:
Pappkrusaktivisme hjelper ikke kloden
«Ironisk»
Grunnlegger Jamie Henn i klimanettverket 350.org sier at det er «vanskelig ikke å se ironien» i at Qatar har årets toppmøte.
– Det er som om McDonalds skulle holdt en konferanse om overvekt, sier Henn til Al Jazeera.
– Om ikke annet kan det rette søkelyset mot Qatar og hva som er nødvendig for å møte utfordringene, legger han til.
Han viser til at Qatar har satt seg noen mål, inkludert en plan om at 20 prosent av strømforbruket skal komme fra fornybar energi i 2024.
Moderate forventninger
Spørsmålet klimaaktivister og andre stiller seg, er om storutslipperen Qatar har troverdighet og vilje til å få fremgang i forhandlingene.
Årets klimatoppmøte er beskrevet som en mellomstasjon mot 2015 da en global klimaavtale for utslipp i 2020 må være landet. Likevel er det mye som står på spill.
Partene må bli enig om en videreføring av Kyoto-avtalen. Flere industriland har trukket seg fra avtalen. Men det er en viss forventning om at de gjenstående landene vil komme frem til en avtale somn dekker rundt 12 prosent av de globale utslippene.
Storutslippere som USA, Russland, Canada og Japan vil stå utenfor i en ny periode. De hurtigvoksende økonomiene Kina, Brasil, Sør-Afrika og India er heller ikke omfattet av dette.
– Videreføringen av Kyoto er viktig. Men det atmosfæren ser, er hva slags utslippskutt vi får. I Doha må det jobbes hardt med å tette gigatonngapet mellom det som trengs av utslippskutt, og de lovnadene som ligger på bordet så langt, sier Ola Skaalvik Elvevold, klimarådgiver i Naturvernforbundet, som følger forhandlingene i Doha.
Kofi Annan: – Urealistisk å la oljen ligge nå
Penger på bordet
Under det dramatiske klimatoppmøtet i København i 2009 ble det enighet om innen 2020 å sette av 100 milliarder dollar årligtil finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Fra 2010 til 2012 har oppstartsmidler på 30 mrd blitt bevilget over tre år, men det er nå uklarhet rundt videre finansiering.
– I Doha må de rike landene klargjøre hvordan de vil fortsette med økt klimafinansiering fra årsskiftet, sier Elvevold.
Uten penger til klimafinansiering er det forventet at forhandlingene frem mot 2015 vil gå enda tregere enn de nå gjør.
Les også:
Er hun Norges eneste klimadoktor?
Kunnskap fjerner ikke klimatvil
