Soppen brukes som en polymer, som er et nokså hverdagslig middel. Polymerer brukes i blant annet tannkrem og i kosmetikk for å gjøre tyntflytende substanser mer geléaktige.
Kjede
En polymer er et molekyl som består av en lang kjede med mindre enheter. I Wintershalls tilfelle er det er soppen som selv skaper kjeden, i motsetning til kjemiske polymerer, hvor kjemiske reaksjoner skaper molekylkjeden.
I oljeproduksjon vil polymerer fortykke vannet, slik at mer olje kan presses ut av porene. Wintershall er særlig opptatt av at polymeren de kaller Schizophyllan lages ved hjelp av en naturlig sopp.
Fordelene er at polymeren er svært skånsom for miljøet.
Motstår temperaturer
Ifølge Wintershall er produktet effektivt i selv høye temperaturer og i svært saltkonsentrerte reservoar.
Et preserveringsmiddel er tilsatt polymeren før den tilføres reservoaret, for å beskytte den mot bakterier på vei gjennom steinene.
– Schizophyllan kan brukes i felt med temperaturer opp mot 130 grader Celcius og fungerer i alle mulige saltforhold. Kommersielt tilgjengelige syntetiske polymerer fungerer opp til 90 grader og opp til 50 000 ppm saltkonsentrasjon, sier Dr Foppe Visser, forsknings- og utviklingssjef i Wintershall Holding.
Også for Norge
Han ser også for seg at produktet vil revolusjonere norsk oljeproduksjon.
– Norske oljefelt er godt egnet for denne polymeren, sier Visser.
Selskapet arbeider nå med å bygge en testfasilitet i Ludwigshafen, og vil utføre tester på en landbasert felt i Tyskland.
– Vi diskuterer mulighetene for å gjøre oppfølgende tester i Nordsjøen, sammen med flere operatører som er aktive der, sier Visser.
Ingen vidundermedisin
Leder for Oljedirektoratets forum for økt utvinning Force, Reidar Kristensen, er forsiktig med å kalle Wintershalls oppdagelse for en revolusjon innen økt utvinning.
– Det dukker opp noen vidundermedisiner med jevne mellomrom, men polymerer har historisk hatt en begrenset virkning på norsk sokkel på grunn av den lette oljen vi har, sier Kristensen til Teknisk Ukeblad.
.png){kind=logo}
Syntetiske polymerer og biopolymer har ulike egenskaper i forhold til hvilket reservoarmiljø de skal ned i.
Biopolymerer er mer salttolerante, men er samtidig nedbrytbare. Dersom de blir nedbrutt av forholdene i reservoaret vil de ikke ha noen virkning.
Spørsmål om pris
– Jeg kjenner ikke til denne polymeren som Wintershall har utviklet, og hvor langt de er kommet i testingen. De skal teste den i Tyskland, men de burde også teste den under Nordsjøforhold. De tyske reservoarene er ikke like de norske. Så er det også et spørsmål om pris, sier Kristensen.
– Wintershall sier metoden vil øke utvinningen med opptil ti prosent.
– Et så høyt anslag basert på polymerer har aldri før vært dokumentert. Kina har brukt polymerer i snart 20 år, og de har kanskje klart å løfte utvinningen med ti prosent på en kommersiell basis, sier Kristensen.
Et stykke
Han mener nøkkelen til økt utvinning snarere vil være basert på en slags cocktail av metoder, som boring og bruk av ulike kjemikalier.
– Dersom de har funnet en billig produksjonsmetode, og en polymer som ikke vil bli nedbrutt i reservoaret, kan dette hjelpe et stykke på vei, sier Kristensen.
Wintershall regner med at nyutviklingen vil være kommersielt tilgjengelig rundt 2018, med full feltoperasjon rundt 2020.
