Minst 500 nordmenn vil snart flytte til Sør-Korea. Da er det mye som skal fikses.
– Språket er en stor utfordring. Sørkoreanere utenfor verftene snakker veldig begrenset engelsk.
Det sier daglig leder, Alex Kim, administrerende direktør Brian Choi og rekrutteringsansavarlig Doni Yang i det sørkoreanske selskapet Kossco.
Visum og skatt
Kossco, eller Korean Offshore Service and Supply Company, jobber med tilrettelegging for internasjonale expats stasjonert i Sør-Korea.
Og det er mye som skal ordnes; alt fra leiligheter, språkopplæring, og kulturforståelse, til visum, skoleplasser for barn, førerkort, skatteproblematikk og andre praktiske ting som må ordnes i hverdagen.
– Det er ikke bare å spørre naboen om det er noe man lurer på. Språket er nok blant de største utfordringene, forteller Brian Choi til Teknisk Ukeblad.
Det er også andre utfordringer som er merkbare med stor tilvekst av nordmenn og andre expats. Blant annet er det trykk på tjenester i verftsbyen Geoje, der Samsung Heavy Industries og DSME-verftet holder til, samt i Ulsan der Huyndai Heavy Industries har sitt verft.
– Blant annet er det mangel på leiligheter i nærheten av verftene. Det er også vanskelig å få nok plasser på internasjonale skoler. Men til neste år står en ny skole klar med plass til 300 elever i Geoje. Dette vil lette trykket på de internasjonale skolene i Busan, noe som også er positivt for de som bor i Ulsan, forteller Alex Kim.
Les også: Her er tallene som viser at norske verft er billigere enn asiatiske
Forventer stor økning
De er nå i Norge for første gang med selskapet for å knytte sterkere bånd til sine norske kunder, og for å få en bedre kulturforståelse for nordmenn. Ifølge sørkoreanerne er det norske markedet sterkt økende.
– Vi forventer en økning på 500-600 nordmenn som skal flytte til Sør-Korea i løpet av kort tid. Det setter vi pris på, sier Alex Kim.
I dag er det omkring 900 som er bosatt i Sør-Korea, og Kossco forteller at nordmennene de har blitt kjent med, har blitt positivt overrasket over Sør-Korea.
– Både teknologien, boligene, prisnivået på mat og at det er sykehus på nesten hvert hjørne, er noe som blir veldig godt mottatt av nordmenn, forteller de.
Mange norske prosjekter
At det blir mye å gjøre i Sør-Korea i tiden fremover er ikke overraskende, ettersom kontraktene til norske prosjekter har gått ut av Norge én etter én.
Blant annet skal topsiden til Valemon ferdigstilles på Samsung-verftet neste år. Den flytende lagringsenheten (FSU) til Heidrun har gått til Sør-Korea, det samme har Totals Martin Linges. I tillegg har de Statoil-opererte Mariner- og Bressay-plattformene til britisk sokkel gått til sørkoreanske verft. Samtidig skal fire Cat D-rigger på DSME-verftet ferdigstilles, samt to Cat J-rigger.
– Og i november kommer de første som skal jobbe med Aasta Hansteen. Hovedtyngden kommer neste år. Også Gina Krog skal ferdigstilles ved DSME verftet og Martin Linge ved SHI i Sør-Korea, forteller Svein Bjustveit, administrerende direktør i MDE Consultants.
MDE leier ut ingeniører og spesialister til norske nybyggprosjekter og har for tiden over 50 konsulenter i Korea.
Les også: Norske verft taper tre av fire kontrakter
– Helt kritisk
At kontrakter til norske prosjekter har gått ut av landet, har skapt betydelig debatt i Norge, kanskje spesielt i etterkant av Yme-skandalen.
Kritikerne mener at det er en risiko å sende prosjekter ut av landet når det norske regelverk er så komplekst som det er. Bjustveit mener derfor at det burde ha vært mange flere nordmenn på vei til Sør-Korea.
– Det er helt kritisk at nordmenn er ved verftene og følger opp kontraktene når denne typen prosjekter skal utvikles i utlandet. Norske selskaper må være flinke til å informere og legge forholdene til rette for familier, slik at flytting til Sør Korea blir attraktivt, sier han.
Inkluderende nordmenn
Sørkoreanerne i Kossco ser frem til at det kommer ytterligere nye nordmenn, og ønsker dem hjertelig velkommen. For selv om det er enkelte språklige utfordringer, mener Alex Kim at nordmenn skiller seg ut fra alle andre vestlige.
– De minner veldig om sørkoreanere i personlighet. De tar seg mer tid til den enkelte, har oftere teambuldinger og samarbeider bra. Om noen er på forretningsreise, tar de med sjokolade tilbake til oss. Hver onsdag er det pizzakveld med nordmennene og da drar de meg med for å være en del av miljøet. De er veldig inkluderende, sier han.
Les også:
Slik må en bedrift være for å tiltrekke talenter
