.jpg){kind=small}
Teknisk Ukeblad meldte i vinter at arbeidsrettssakene står i kø i oljebransjen. Flere av søksmålene ender imidlertid med forlik, viser en gjennomgang av sakslistene til domstolene.
Ingeniørforeningene Nito og Tekna bekrefter også at de fleste sakene der de hjelper medlemmer forlikes.
Les også: Nå står arbeidsrettssakene i kø i oljebransjen
Forlik i retten
Kuttene i oljenæringen har medført at Nitos advokater bistår et stort antall medlemmer med juridisk hjelp. Flere tar ut søksmål mot arbeidsgivere etter å ha blitt oppsagt.
– Langt de fleste rettsprosesser der vi hjelper medlemmer ender med forlik, sier Erlend Aarsand, som leder juristene i Nito.
Han bekrefter at forliksviljen gjerne øker når det nærmer seg en rettssak. Aarsand uttaler seg på generelt grunnlag.
Det siste året hjalp organisasjonen medlemmer i omtrent 46 søksmål, herunder cirka 21 søksmål etter oppsigelser som følge av nedbemanning. Av disse ble det gjennomført hovedforhandling i 5 saker som resulterte i en dom. I tillegg har det vært flere rettsbehandlinger av midlertidige forføyninger og mange saker for forliksrådet.
– Mange av forlikene inngås under rettsmekling, men også etter første dag under domstolsbehandlingen, forteller han.
Stor oversikt: Stor oversikt: Her har oljejobbene forsvunnet
Minnelig løsning
Teknisk Ukeblad har funnet frem til en rekke av forlik som ingeniører og sivilingeniører har nylig inngått med arbeidsgivere etter oppsigelser:
- En sivilingeniør saksøkte Rambøll Oil & Gas i november 2014 og skulle møtt arbeidsgiveren i Oslo tingrett i juni. Hun hevdet at hun var ugyldig oppsagt fra selskapet og fikk juridisk hjelp av Tekna. Sivilingeniøren og Rambøll kom frem til en minnelig løsning under et rettsmeklingsmøte i april, ifølge retten.
- En ingeniør i Aibel ble sagt opp og saksøkte selskapet. Kvinnen fikk juridisk hjelp av Nito. Saken skulle egentlig gått for Bergen tingrett i slutten av april, men endte med forlik.
- En ingeniør i en ledende stilling saksøkte oljeleverandøren Fabricom Pmae etter en oppsigelse. Saken skulle etter planen gått for Stavanger tingrett i april, men endte med forlik, opplyser retten.
Oljeselskapene kutter tusenvis: Oljeselskapene kutter tusenvis: – Gode tider for dem som kommer med smarte løsninger
– Ekstrem belastning
Også Tekna bekrefter at flertallet av rettsprosessene der de hjelper medlemmer ender med forlik.
Anne Cathrine Hunstad leder Teknas juridiske kontor. Hun mener årsaken er at partene ofte går gjennom rettsmekling, samt at partene vurderer kostnader og belastning ved søksmål.
– Det er en ekstrem belastning å gå til søksmål mot egen arbeidsgiver, så det er også vårt klare råd til medlemmene at dette er ikke noe man gjør uten å ha vurdert det nøye, og kan partene forlike saken vil det ofte være klokt, skriver Hunstad i en epost.
Statistisk Sentralbyrå: SSB: Minst 30.000 oljejobber forsvinner
Kjøles ned over tid
Nito-advokat Aarsand forteller at det er flere årsaker til at saker forlikes. Det tar gjerne lang tid fra saken oppstår og frem til en rettssak.
– Konflikten blir gjerne kaldere, partene får den på avstand og forliksviljen øker, forteller han.
En annen årsak er at jo nærmere hovedforhandling partene kommer, jo bedre oversikt får de over saken. Da oppdager arbeidgiver eller arbeidstaker kanskje at saken deres ikke var så sterk som de opprinnelig trodde. En tredje årsak er der arbeidstakeren har fått ny jobb og er forliksinnstilt.
– Medlemmer og arbeidsgivere skjønner hvilken belastning det er å gjennomføre en hovedforhandling. Det kan komme frem ting i en dom som kan være uheldig for begge parter, sier han.
Les også: Disse kan bli rammet av Statoil-kuttene
Dårlig reklame
Selv om en arbeidstaker skulle vinne frem rettslig sett, er det ikke sikkert han vinner frem på andre områder.
– Dersom han eller hun får jobben tilbake er det ikke sikkert at man opplever seg som ønsket. Det kan da være bedre med et godt forlik. Å gjennomføre en hovedforhandling, enten du vinner eller taper er ikke nødvendigvis god reklame for å søke ny jobb, sier Aarsand.
– Jeg mener så lenge det er gode forlik og medlemmene er fornøyde, så er det det beste, sier han.
Han legger til at prislappen for dette i noen tilfeller er at de ikke får enkelte prinsipielle avklaringer.
– Det er noen opplagte saker som hadde fortjent rettsbehandling, men som løses ved forlik. For oss er medlemmenes interesser naturligvis det viktigste, sier han.
Statoil-tillitsvalgte: Statoil-tillitsvalgte: – Vi er helt utslitte
Opp til to års lønn
Aarsand forteller at innholdet i forlik kan variere kraftig fra sak til sak, fra noen måneders lønn og opp til to års lønn. I tillegg kan det bli utbetalt oppreisningserstatning.
Andre temaer i forlikene kan være fjerning av karantenebestemmelser samt at man blir sikret referanse og attest. I tillegg blir partene som regel enige om at innholdet i forliket skal være konfidensielt.
Han forteller også at delte saksomkostninger er vanlige ved forlik, og at dette kan bli dyrt for den enkelte dersom man ikke med i et fagforbund som dekker saksomkostninger.
Les også: – Det er viktigere å få ned kostnadene på den teknologien vi har, enn å utvikle ny
Stor økning
På landsbasis økte antallet innkomne saker til domstolene innen arbeidsrett fra 1006 i 2013 til 1193 i 2014. Størst økning i saksmengden hadde Stavanger tingrett, med en økning fra 50 saker i 2013 til 102 saker i 2014.
– Saksøkningen på dette feltet bare fortsetter og omfatter nå ikke bare de store selskapene, men nå også de såkalte ringvirknings-selskapene, med andre ord leverandørindustrien og tjenesteindustrien, skriver sorenskriver Helge Bjørnestad i en epost til Teknisk Ukeblad.
Han bekrefter at en del arbeidstvister forlikes før hovedforhandling. I hovedsak gjelder saker hvor formkravene og kravene etter arbeidsmiljøloven ikke er etterlevet godt nok, ifølge Bjørnestad.
Oljeselskapene kutter tusenvis: Oljeselskapene kutter tusenvis: – Gode tider for dem som kommer med smarte løsninger
