I slutten av november hadde 55 mennesker omkommet i brann i Norge. En tydelig økning fra totalt 40 omkomne i 2012.
– 2011 og 2012 var veldig gode år, og unntaksår når man ser på hvor få som omkom i brann. Dessverre er tallene høyere i år, sier Anne Rygh Pedersen, direktør for brann i Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB).
Etablert oversikt
Året begynte dårlig. Bare i januar døde 14 mennesker i brann i Norge.
– Det er vanskelig å si hvorfor flere har omkommet i dødsbranner i år enn i de to foregående årene, sier Pedersen.
DSB har laget en oversikt over alle dødsbranner som har vært så langt i år for å klarlegge årsaker og hvilke grupper som rammes.
– Etter hver registrerte dødsbrann ringer vi brann- og redningstjenesten for å få svar på hva årsaken var. De kan da opplyse om dette var en person som har mottatt hjelp fra kommunen, en med en annen etnisk bakgrunn, en med rusproblemer, psykiatriproblemer, eller en helt normal person, forklarer hun.
Moderne sprinkleranlegg: Som å ha to brannmenn plassert hver femte meter
To av tre kunne vært unngått
Så langt har undersøkelsen avdekket at to tredeler av dødsbrannene som har skjedd i år har rammet folk i risikogrupper.
– Det er folk som er ute av stand til å bevege seg selv, gjerne gamle, eller folk med rus- eller psykiatiproblemer, forklarer Pedersen.
Rapporten "Trygg hjemme" fra 2012 foreslår tiltak for å redusere risikoen for brann innen risikogruppene.
– Den peker på at sprinkleranlegg i boligen ville kunne reddet to av tre av de som har omkommet i brann i år, sier Pedersen.
Vanntåke som hjelpemiddel
Sprinkleranlegg er dyre. Pedersen foreslår derfor mobile tåkeanlegg.
– Det bør være tilgjengelig på lik linje med andre hjelpemidler på hjelpemiddelsentralen, og er noe folk kunne fått låne ved behov, avhengig av situasjonen de er i, sier hun.
Ved brann i Norge er hovedprinsippet at folk skal redde seg selv ut.
– Det er ikke mulig dersom du er bevegelseshemmet, sier Pedersen.
.png){kind=logo}
Les også: Her ga sprinkleranlegget vannskader i sju etasjer
Skummel måned
– Statistisk sett så er november, desember, januar og februar, de fire kaldeste månedene, og dermed de mest brannfarlige månedene. Spesielt rundt jul ser vi mye branner knyttet til smultgryter uten tilsyn, dekorasjoner, levende lys og fyring, sier Pedersen.
Hun oppfordrer alle til å sjekke røykvarslerne, og til å være ekstra årvåkne i denne perioden.
– Forebyggende tiltak er det aller beste vi kan gjøre, sier hun.
Vil forebygge brann
Også Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norsk brannvernforening, understreker behovet av å jobbe forebyggende.
– Når brannen først har oppstått er kampen på en måte allerede tapt. Derfor er vi veldig opptatt av å finne årsakene til brann, og tiltakene for å forebygge branner, sir han.
Det høye antallet døde i brann i år bekymrer Kalheim veldig.
– Vi vet at desember er den verste brannmåneden, med ti i snitt som omkommer i brann i desember hvert år. Det ser derfor dystert ut for 2013 som helhet, jeg frykter at tallet ikke stopper på 55, sier han.
Anbefaler flere røykvarslere
I likhet med Pedersen, har Kalheim stor tro på sprinkleranlegg når brannen først oppstår.
– Et sprinkleranlegg er som en brannmann på vakt 24 timer i døgnet, sier han.
Kalheim anbefaler alle å ha minst en røykvarsler per 60 kvadratmeter, og alltid minst en røykvarsler i hver etasje dersom man bor i hus.
– Om det oppstår en brann i kjelleren tar det alt for lang tid før en røykvarsler i andre etasje oppdager den. Da vil huset allerede være overtent. Røykvarslere er en billig pris å betale for å unngå brann med dødelig utfall, sier han.
Les også:
Her setter ingeniørstudentene fyr på en Peugeot iOn
