For to år siden kom SSB med framskrivninger som viste at sivilingeniører – og særlig petroleumssivilingeniører – vil bli mindre etterspurt på arbeidsmarkedet fram mot 2025.
Det gikk ikke upåaktet hen i Tekna, som - SSB har tatt feil før bak fraskrivningene og mente at SSBs analysemodell ikke tar hensyn til innovasjon.
Bot og bedring
– Vi tok dette opp med SSB, og daværende forskningssjef Ådne Cappelen innrømmet at de ikke hadde tatt hensyn til at sivilingeniører i stor grad vil etablere ny næringsvirksomhet. Han begrunnet dette med at SSB ikke hadde grunnlag for å kvantifisere ny næringsvirksomhet og at modellene derfor ikke fanget opp en slik forutsetning. Vi trodde at SSB etter dette ville ta hensyn til framveksten av ny næringsvirksomhet når oljevirksomheten i Norge flater ut, men vi kan ikke se at de har gjort det, sier Teknas avtroppende generalsekretær Kåre Rygg Johnsen til Teknisk Ukeblad.
Tidligere i høst forelå byråets nye framskrivninger.
– Vi ser en liten bedring, men fortsatt viser fraskrivningene en utflating i etterspørselen etter sivilingeniører. Rapporten gir et inntrykk av at det fortsatt vil være høy etterspørsel etter økonomer og jurister, men ikke etter sivilingeniører. Det mener vi ikke er korrekt, sier generalsekretæren.
Bommet
Torbjørn Hægeland er SSBs forskningssjef i dag. Han erkjenner at de bommet litt.
– Vi har tidligere uttalt at vi bommet på matchen mellom tilbud og etterspørsel av ingeniører, slik at det ikke ble overskudd av sivilingeniører i 2010. Prognosen for antall sysselsatte, altså etterspørselssiden, traff imidlertid godt. Det sier ikke Tekna noe om, sier han.
– I hvilken grad gir denne modellen pålitelige framskrivninger?
– I alle framskrivinger etter 1994 har vi anslått at behovet for sivilingeniører ville øke til i underkant av 40.000 i 2010. Med det vi vet i dag har disse anslagene vært gode. Men man kan ikke tolke våre tilbudsframskrivninger som en prognose. De forutsetter nemlig at ungdommens utdanningsvalg er uendret, selv om vi skulle tro på noe annet, sier han.
Kan ikke spå framtida
– Hva synes du om Teknas reaksjoner?
– Vi vet ikke hvordan framtida vil bli, heller ikke når det gjelder framveksten av nye næringer. Framskrivningene gjør bestemte forutsetninger om etterspørselsutviklingen. Disse forutsetningene er etter min mening de mest hensiktsmessige, siden framskrivningene skal danne utgangspunkt for en diskusjon om ubalanse, sier han.
Han legger til:
– At utviklingen kan bli annerledes enn det våre tall viser, er vi klar over. Men vi mener at vi hittil har truffet relativt godt. På den annen side vil en slik empirisk modell alltid kunne bli bedre, sier Hægeland.
