Det koster å få ned CO2-utslippene ved å gi fordeler til elbileierne.
Akkurat hvor mye kommer an på øynene som ser og på hvilke faktorer man tar med i det samfunnsøkonomiske regnestykket.
Transportøkonomisk institutt (TØI) har tidligere beregnet kostnaden til mellom 400 og 2500 kroner per tonn CO2.
5000 kroner/tonn
I en artikkel i siste utgave av Samfunnsøkonomen konkluderer SSB-forsker Geir H. M. Bjertnæs med at kostnadene er minst 5000 kroner per tonn, og at denne kostnaden minst tredobles om man inkluderer utslipp fra produksjon av biler og elektrisitet.
For å forsvare kostnadene, har elbilforkjemperne gjerne argumentert med at Norge gjør en viktig jobb med å sparke i gang elbilmarkedet slik at andre land kan komme etter.
Bjertnæs går i sin artikkel kraftig i rette med dette argumentet. Han viser til at de multinasjonale bilkonsernene lanserer nye elbilvarianter globalt.
«Det er rimelig å forvente at utviklingen i det globale elbilmarkedet bestemmes av kvaliteten, egenskapene og prisen på disse fremtidige elbilvarianter. Det er også rimelig å forvente at salget av elbiler i Norge i liten grad vil påvirke denne utviklingen i tiden fremover», skriver han.
For lite land
For å belegge dette, viser han til en rapport fra Transportøkonomisk institutt fra 2013 hvor det slås fast at det norske bilmarkedet er for lite til at norske myndigheter kan påvirke hvilke bilmodeller som vil importeres i Norge, og hvilke valg bilprodusentene gjør med hensyn til teknologi- og produktutvikling.
Dette mener Bjertnæs også gjelder for elbiler.
«Flere av de multinasjonale bilkonsernene har lansert egne elbilvarianter. Det er rimelig å anta at disse bilkonsernene sikter mot verdensmarkedet (om lag 7300 mill. innbyggere), og i liten grad mot det norske markedet (5,2 mill. innbyggere)», skriver han.
SSB-forskeren viser også til at elbilmarkedet globalt var marginalt før 2010 (se figuren), og at markedet har vært i kraftig vekst de påfølgende årene.
Han påpeker at figuren viser at salget i Norge har spilt en marginal rolle i disse årene i forhold til det totale salget av elbiler.
«Den norske beholdningen av elbiler passerte 50.000 i april 2015. Hele den norske beholdningen av elbiler utgjorde mindre enn 2 måneder av salget på verdensbasis i 2015», skriver Bjertnæs.
Bør ikke velge vinner
Videre påpeker han at salget i Norge var marginalt før 2010, og at salget vokste i takt med markedene i de andre landene.
«En slik utvikling er ikke forenlig med påstanden om at salget i Norge spiller en sentral rolle i fremveksten av elbilmarkedet globalt», skriver Bjertnæs.
Han er kritisk til at staten går inn og utpeker elbilen som vinner gjennom subsidier.
«En slik politikk innebærer også at staten utpeker elbilen som vinner. Prinsippet om at ‘staten bør plukke vinnere’ står ikke sterkt blant økonomer», skriver han.
Tesla-kø
Bjertnæs påpeker at det norske personbilmarkedet er lite, og at det ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikk kun ble solgt 150.686 nye personbiler i 2015.
«En realistisk vurdering er at salget i Norge i svært liten grad vil påvirke det voksende globale elbilmarkedet i tiden fremover», skriver han.
Bjertnæs mener Norges politikk kan virke mot sin hensikt når det er kø for å kjøpe nye elbiler, som nye Tesla-modeller.
«Om ikke lenge lanseres Tesla Model 3, og ventelistene blir trolig lange. Man kunne jo spørre seg om ikke spredningen av elbiler til andre land øker hvis salget i Norge reduseres. Og om en slik strategi i større grad bidrar til et gjennombrudd for elbiler globalt», skriver forskeren.
– Serviettregnestykke
Generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen er kritisk til SSB-forskerens konklusjoner.
– Det Geir Bjertnæs hevder er bare tull. Det Norge har gjort, har utrolig stor betydning internasjonalt. Norge er en ledestjerne som andre land ønsker å følge etter. Dette er kanskje det viktigste grepet Norge har gjort internasjonalt. Vi har vært et viktig tidligmarked for bilprodusentene, både for Tesla og de andre produsentene. Vi blir invitert verden over for å snakke om elbil og hva Norge gjør, sier Bu.
Hun sier Oslo regnes som verdens elbilhovedstad.
– Det er kjempestor interesse for dette, både fra bilprodusenter og næringsliv, som ønsker å samarbeide med Norge.
– Men tiltaket er dyrt, SSB-forskeren mener det koster minst 5000 kroner per spart tonn CO2-utslipp?
– Dette er et åpenbart et serviettregnestykke og helt useriøst. Jeg vil gjerne høre hva SSB mener er alternativene. Transportsektoren er den største utslippskilden i Norge. Utslippene må ned, sier Bu.
- Får valuta for pengene
Elbilansvarlig i Oslo kommune, Sture Portvik, bekrefter at de får delegasjoner på besøk fra hele verden, inkludert alle de store bilprodusentene.
– Over 34 prosent av alle elbiler som er solgt de to siste årene på det vesteuropeiske markedet er solgt i Norge. Norge er et utrolig viktig testmarked. Norges kanskje viktigste miljøbidrag er å skape lønnsomhet for elbilnæringen. Elbilpolitikken er kroneksempel på miljøtiltak som fungerer, her får man virkelig valuta for pengene, sier han.
Når det gjelder prisen på 5000 kroner per spart tonn CO2, viser han til den tidligere nevnte rapporten fra TØI fra 2014.
– Hovedpoenget er at det egentlig ikke er snakk om subsidiering, men en redistribusjon mellom ulike typer biler ut fra prinsippet om at forurenser betaler, sier Portvik.
Han påpeker også at politikerne i Norge har bestemt at vi skal ta en del av CO2-kuttene nasjonalt, og at det ikke bare er å kjøpe seg fri med kvoter fra utlandet. Da må man kutte i transportsektoren.
Bjertnæs svarer på kritikken fra Bu og Portvik ved å vise til det han hevder i sin artikkel.
Påstanden fra Bu om at han har gjort et «serviettregnestykke» mener han må stå for Bus regning.
Les flere saker om elbil.
