GEMINI

Stabile gassbobler skal kunne føre medisiner direkte til kreftsvulster

Norske forskere er i gang med utviklingen.

Forskere er i nå gang med å skreddersy stabile gassbobler. Kombinert med ultralyd, skal produktet kunne føre medisiner direkte til kreftsvulster.
Forskere er i nå gang med å skreddersy stabile gassbobler. Kombinert med ultralyd, skal produktet kunne føre medisiner direkte til kreftsvulster. Bilde: Sintef
Åse Dragland
12. apr. 2016 - 08:01

Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

BubbleCAN heter prosjektet som nylig er kommet i gang ved Sintef.

Basert på Sintef-eid teknologi er forskere nå i ferd med å lage stabile gassbobler med cellegift. 

Disse kan brukes til kreftbehandling i kombinasjon med ultralyd, og passer spesielt godt for kreft som er vanskelig å behandle med dagens metoder – som svulster som ikke kan opereres vekk og svulster i hjernen.

Presis behandling uten skader

Yrr Mørch ved SINTEF forteller at ved tradisjonell cellegiftbehandling vil så lite som 0.001-0.01% av cellegiften som injiseres i kroppen nå til svulsten.

– Resten av cellegiften gjør skader på friske celler og vev og fører til stygge bivirkninger. Når vi kombinerer gassbobler med ultralyd greier vi å øke transporten av medisiner lokalt til kreftsvulsten ved å danne små porer i blodåreveggene til svulsten.

Stabile, skreddersydde gassbobler

Utfordringen er at gassbobler som dette er skjøre og har kort levetid i blod.

Det er et stort behov for gassbobler som er skreddersydd for ultralyd-basert kreftbehandling, og det finnes per i dag ingen slike produkter på markedet.

Formålet med prosjektet BubbleCAN er derfor å optimalisere gassboble-produktet mot en kommersialisering.

– Den viktigste oppgaven i prosjektet blir å lage stabile gassbobler. Til det trenger vi nanopartikler som kan danne et skall rundt boblene. Boblene injiseres i blodbanen og sirkulerer rundt med blodet til alle deler av kroppen. Når de når fram til svulsten, vil ultralydbølger rettet direkte mot svulsten føre til at boblene sprekker, nanopartikler frigis fra boblene og små porer dannes i blodåreveggen. Dette fører igjen til at nanopartiklene hopes opp i store mengder i svulsten. Partiklene vil over tid løse seg opp og frigi cellegiften, sier Mørch.

Prosjektet vil gå over 2,5 år og er finansiert av Forskningsrådet gjennom fellesutlysningen mellom FORNY, BIOTEK2021 og Kreftforeningen

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.