På et jorde utenfor Tønsberg har Skagerak Nett som de aller første i Europa satt opp flere typer komposittmaster; brune master, grå master, enkeltmaster og H-master.
– Vi har valgt ulike tekniske løsninger. Mastene har blitt satt opp både på fjell- og jordfundament, sier avdelingsleder Geir Otto Pettersen i Skagerak Nett til Teknisk Ukeblad.
Komposittmastene ble første gang vist fram på Eliaden i 2008: Flygende superstolpe
Varer i 120 år
Skagerak Nett har et regionalnett på 1200 kilometer med mange tremaster som nærmer seg slutten av sin levetid.
– Vi setter ikke opp tremaster lenger. Da komposittmastene dukket opp ble vi interesserte. Et viktig poeng er at mastene skal være vedlikeholdsfrie, understreker Pettersen.
Det er disse mastene, forsikrer teknisk sjef Flemming Petersen i Melbye Skandinavia, som har agentur på produktet i Skandinavia.
– Komposittmastene kan stå i 120 år. Dobbelt så lenge som stålmaster. Man slipper problemet med rust, råde, hakkespetter, stokkmaur og kreosot, sier han.
Stormbeskyttelse
Petersen kom over produktet på en messe i Dallas i 2006. Oppfinneren er det kanadiske selskapet RS Technologies.
– Hva er mastene laget av?
– Komposittmastene er laget av en basis polyuretan. Det er nesten like sterkt som epoxy, og nesten like billig som polyester, sier Melbyes tekniske sjef, som lover garantert stormbeskyttelse.
– Under fullskalatester trekkes stolpene ut i toppen til 90 grader. Når man slipper dem, tar det fem til ti minutter så er de tilbake til utgangpunktet. De har fantastiske egenskaper, smiler han.
– I tillegg er de miljøvennlige i produksjon og i bruk. De lekker ikke kreosot til omgivelsene. De avgir ingen farlige stoffer, selv under produksjon.
Australia og Hawaii
– De første mastene ble satt opp i 2004 i Canada. Har det ikke blitt avdekket noen barnesykdommer?
– Nei, mastene er kun blitt sterkere. Nå sendes det containerlaster til Australia, hvor det har tatt helt av. De settes også opp i USA og på Hawaii. I Canada bygger man nå en 500 kilovolt linje i løpet av andre kvartal, og disse modulene skal bli tilgjengelige i løpet av året.
NVE positive
Flemming Pettersen jobber nå for å overbevise den norske kraftbransjen om at komposittmaster kan være et alternativ til stål og tre, selv om prisen per mast er høyere i innkjøp. Interessen er stor. Statnett og NVE har vært i Canada for å se på produktet.
– Vi i NVE er i utgangspunktet positive til at det sees nærmere på ulike mastetyper, sier seksjonssjef i NVE, Tormod Eggan. Han oppfordrer nettselskapene til å sjekke ut disse mastene.
– Vi åpner opp for konsesjon der slike anlegg blir prøvd ut. Vi har nå flere regionalnett til behandling hvor vi ser at tiltakshaver vurderer komposittmaster .
Lette
Geir Otto Pettersen i Skagerak Nett ser flere fordeler med de kanadiske mastene:
– Komposittmastene er svært lite plasskrevende under transport. Vi fikk alle tilsendt i en container. En annen fordel er vekten. En mast kan monteres på mellom 25 og 40 minutter av et par montører, forteller avdelingslederen, som fortsetter:
– Vekten gjør at et helikopter kan frakte hele masten. Stål veier over dobbelt så mye, og mastene må deles opp i flere operasjoner når de skal fraktes med helikopter. Dette har også en HMS-side.
Konkurransedyktig
En annen fordel er ifølge Skagerak Nett at komposittmastene kan monteres på samme måte som en tremast i jordfundament. Man graver et hull.
– Man slipper de store betongfundamentene i dyrket mark som er nødvendig med stål, sier Pettersen, som konkluderer med at komposittmastene er konkurransedyktige med stål.
– Vår foreløpige erfaring er at komposittmaster totalt sett kommer gunstigere ut per kilometer enn stålmaster, hvis vi sammenligner med andre prosjekter med lett tilgjengelig adkomst over jorder.
