RENNESØY, ROGALAND: De siste par-tre månedene har det begynt å summe i disker og vifter 175 meter inne i fjellet på Rennesøy en snau halvtime nord for Stavanger. De to første kundene er i hus og operative med fjerntilgang til sine dataressurser.
– Dette er it-selskaper som leverer tjenester til sine kunder herfra, forklarer Knut Molaug.
Mer informasjon vil ikke administrerende direktør for Green Mountain Data Centre gi. Sikkerheten ligger i at færrest mulig vet hvem som holder til i det gamle Nato-lageret på Rennesøy.
Ytterligere tre kontrakter er signert, og dermed er virksomheten i gang.
Treg start
Flere aktører har flagget oppstart av såkalt grønne datasentra i Norge, delvis etter at IKT Norge våren 2009 tok initiativ til å etablere dette som en ny miljøvennlig industri.
Fordelene her på berget er tilgang til lokaler etter nedlagte virksomheter, rimelige kostnader til kjøling og politisk stabile forhold.
Det har imidlertid tatt tid før kundene har kommet, og flere store kontrakter har gått andre steder. Verken Facebook eller Cern valgte Norge.
Les mer: Cern valgte bort Norge
Dette er starten
Men nå ser vi starten på den nye industrien, ifølge Geir Jacobsen, spesialrådgiver på grønn ikt og e-helse hos Innovasjon Norge.
– Green Mountain er den første som er kommet skikkelig i gang. Og i denne næringen ser vi nå at det kommer profesjonelle aktører inn, slik at det gjøres en grundig jobb både med teknologi, marked, eiendom og kommunikasjon, sier Jacobsen til Teknisk Ukeblad.
Han trekker frem Lefdal Mine på Måløy, Troll Housing på Møre. Norzetta på Rjukan og Greenfield-prosjektet i Akershus i tillegg til Green Mountain.
Fellesnevneren er finansieringen.
– Det kanskje viktigste som er skjedd er at flere seriøse investorer har kommet på banen. Og private penger er et tegn på at industrien har løftet seg til et visst nivå, påpeker han.
Les også: Nå blir det datasenter i Akershus
Staben vokser
På Rennesøy har Green Mountain solid kapital fra Smedvig-konsernet i ryggen. Nærmere 300 millioner kroner er lagt i strøm, fiber og kjøleanlegg. Og et tomanns salgskontor i London, som jakter kunder i både Europa og USA.
Lokalt er det en lite arbeidsintensiv virksomhet. Så langt er det tre ansatte, med en driftssjef og en driftsingeniør i tillegg til direktøren. De har hvilt på en liten hær av innleid kompetanse under etableringen. Flere ansatte er imidlertid på vei inn utover høsten.
Bygger
– Nå har vi i praksis ubegrenset kapasitet på bredbånd, mens kjølekapasiteten kan bygges trinnvis ut til 26 megawatt i første omgang. Det er rom for å utvide til 40 MW, sier Molaug.
Dette er nemlig kjernen i det å drive et datasenter: Selskapet leverer infrastrukturen i form av bredbånd, strøm og kjøling - og sikkerhet.
Les også: Skal gjøre nettskyene mer energieffektive og robuste
Rustfri teknologi
Den trolig fremste styrken ligger i rimelig kjøling med åtte graders vann fra 100 meters dyp i Mastrafjorden. Tyngdekraften sørger for å fylle et kunstig basseng. Derfra pumpes saltvannet inn til en varmeveksler bygget i ganske så rustfritt titan. Her sildrer sjøvannet side om side med kjølevannet, som sirkuleres inn til rackskapene og holder serverne på et gunstig temperaturnivå.
– Teknologien er velprøvd, og her får vi 100 KW kjøleeffekt med en input på 1 KW, sier driftssjef Tor Kristian Gyland.
Så du denne? Så mye strøm bruker Facebook
PUE
Her er nøkkelen til den "grønne" profilen:
Energieffektiv kjøling bidrar til en power usage effectiveness (PUE) på under 1,2. Det innebærer at av 1,2 W strøm, brukes 1 watt til selve it-driften. Resten av energien går til driften av anlegget, spesielt kjøling. En slik PUE plasserer senteret i toppsjiktet med positivt fortegn.
Et anne konkurransefortinn er at vannkjøling gjør det mulig å plassere utstyret mye tettere enn ved kjøling basert på luft. Mer plassutnyttelse for den samme husleia, med andre ord.
Tier 3
Inne i fjellet løper to tunneler til hvert sitt nivå. Nederst har kundene separate brannsikre rom med trippel sikring av strømforsyningen. Green Mountain er et såkalt Tier 3-anlegg. Det vil si at deler av anlegget kan kobles ned for vedlikehold og reparasjoner samtidig som alle tjenester er i full drift. Løsningen er redundante dataløsninger og tre forsyninger med strøm, inkludert dieselaggregater.
En brann vil bli kvalt i starten ved at oksygennivået er redusert til 15 prosent.
På nivå 2 blir store haller forberedt til å ta hånd om de virkelig store kundene.
– Vi er i forhandlinger med flere og satser på å signere kontrakter i løpet av året, røper Molaug.
Atea satser tungt
Det nordiske it-konsernet Atea er blant de få som snakker høyt om om innflytting i fjellet på Rennesøy.
– Dette blir en del av vår storsatsing i Norge på å levere industrialiserte drifts- og outsourcingstjenester, sier Hans Vigstad, direktør for Ateas outsourcing services (AOS) i Norge. Selskapet omsetter for rundt 6,5 milliarder kroner her i landet. Målet er å øke fra 350 til 500 millioner kroner på drift.
Mot slutten av året flytter de store mengder utstyr inn hos Green Mountain, i hovedsak for å levere it-tjenester til olje- og energisektoren.
– Vi snakker om terabytes med data som skal trafikkere linjene, så vi er avhengige av geografisk nærhet til kundene for å være sikre på at applikasjonene skal fungere som de skal uten forsinkelser, forklarer Vigstad.
Selskapet planlegger å legge store ressurser i fjellhallen, men AOS-sjefen vil ikke tallfeste investeringen. Green Mountain skal også bli en del av Ateas nasjonale nettverk av datasentre.
Mer om nettskyer: Bygger IT-plattform for de neste 40 årene
Kostbar oppstart
Med seks fjellhaller å boltre seg på, er det rikelig med plass. Men det betyr også store kostnader.
– Når vi etablerer oss i fjellanlegg, innebærer det store investeringskostnader fra starten av. Årsaken er at det ville være dyrere å legge inn mer strøm, fiber og kjølekapasitet i etterkant, i takt med behovet, forklarer Molaug.
– Hvor nødvendig er det å sikre datasenteret med et helt fjell? Erfarne aktører som Facebook og Microsoft satser heller på enklere bygninger der sikkerheten ligger i geografisk spredning av sine data.
– Vår målgruppe er store internasjonale selskaper, som har behov for høy fysisk sikkerhet på ett sted, svarer direktøren.
Les også: Apples datasentre bruker nå 100 prosent fornybar energi
Mistet Cern
Han vil ikke kalle utviklingen for et dataeventyr.
– Vel, vi er nå i gang med å drive butikk, er hans nøkterne vurdering.
Det var Cerns mangel på strøm som ga Smedvig-konsernet ideen til å starte et energieffektivt senter å friste forskningsinstituttet med. Men den kontrakten glapp.
– Det har ikke de store økonomiske konsekvensene, men Cern ville gitt en god signaleffekt for å tiltrekke andre kunder, sier Molaug.
Behovet for moderne datasentre i Norge er stort, ifølge Innovasjon Norge.
– Tjenester i nettskyen øker i omfang, og det krever mer kapasitet. Samtidig er mange av dagens etablerte sentre dyre i drift og vanskelig å skalere i takt med behovet, sier it-rådgiver Geir Jacobsen.
Han serverer denne oversikten over de mer moderne sentrene som er i etableringsfasen:
- Lefdal Mine, Måløy i Sogn
- Troll Housing, Eide på Møre
- Norzetta, Rjukan i Telemark
- Greenfield-prosjektet, Fet i Akershus
- Green Mountain, Rennesøy i Rogaland
Les også:
