Mens statsministeren fortsatt går og tenker på månelanding og CO2-rensing på Mongstad om noen år, setter svenskene i gang i Tyskland i år.
De norske planen gjelder gasskraftverk, mens Vattenfall går løs på den antatt tøffere oppgaven: CO2-fjerning fra kullkraftverk.
Solheim-støtte
Norges miljøvernminister applauderer kullkraftrensing.
– Det er viktigere å rense CO 2 fra kull enn fra gass fordi dette er en mye større energikilde i verden, sa miljøvernminister Erik Solheim til Teknisk Ukeblad i midten av august .
Pilot
Svenskenes største energiselskap Vattenfall setter i gang CO2-anlegget i september.
Pilotanlegget er bygd ved siden av det enorme kullfyrte kraftverket Schwartze Pumpe utenfor Berlin i Tyskland, og blir på hele 30 MW.
Her skal CO 2 fanges og lagres 1000 meter under bakken i en formasjon av porøs sandstein.
Oppskalering
– Det finnes anlegg basert på denne teknologien på rundt en halv MW, men vi har oppskalert teknikken 60 ganger. Det er med andre ord et stort demonstrasjonsanlegg, men et fullskala anlegg vil måtte være et sted mellom 250 og 1000 MW, sier selskapets miljøstrateg, Staffan Görtz.
Tre teknologier
Vattenfall har prosjektert anlegget siden 2003. Den 9. september åpner selskapet formelt anlegget.
– Vi har allerede satt i gang enkelttester, men det omfattende testprogrammet startes først senere, sier Görtz.
Alternative teknologier
Oxyfuel-teknologien er en av tre teknologier for CO2-rensing som er under utvikling i dag.
Når det gjelder de to andre teknologiene, de såkalte pre-combustion og post-combustion, finnes det flere pilotanlegg og planer om fullskala anlegg rundt om i verden.
Derfor er det vanskelig å si hvem som har kommet lengst i kappløpet om å utvikle den beste renseteknologien.
Langt framme
Men at Vattenfall er langt framme, er ekspertene enige om.
– Vattenfall har kommet lengst med Oxyfuel-teknologien, og har tatt strevet med å løfte teknikken ut av laboratoriet og bygge et relativt stort anlegg for å prøve den ut. Andre selskaper jobber med andre teknologier. Men Oxyfuelteknologien ser interessant ut rent økonomisk, sier Olav Bolland, professor ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.
Oxyfuel-piloten koster Vattenfall rundt 560 millioner kroner. Selskapet sier at et tonn CO2 skal kunne renses for rundt 160 kroner når teknologien blir moden rundt 2020. Det er litt under gjennomsnittlig kvotepris.
– Det spennende med Oxyfuel-teknologien er at den kan fjerne så å si alt av CO2 fra kullkraftanlegget. Der andre teknologier fjerner rundt 85-90 prosent av utslippene, har Oxyfuel potensial til å fjerne inntil 100 prosent, sier Marius Gjerseth i miljøstiftelsen Zero.
Spesiell teknologi
Det spesielle med en såkalt oksygenfyrt prosess, er at forbrenningen skjer med rent oksygen og ikke luft. CO2 utskilles etter forbrenningsprosessen ved å kjøle ned røykgassen, slik at det meste av vanndampen går over i væskeform, mens CO2 forblir i gassform. Røykgassen består så å si bare av kulldioksid og litt vanndamp.
– De lærde strides om hva som er den beste metoden, men Vattenfall er overbevist om at når det gjelder kull, er denne metoden billigst, sier Bolland.
Sintef har vært sentral i utformingen av teknikken ved pilotanlegget.
