RANDABERG: 56-åringen snakker ikke i like store bokstaver som Ståle Kyllingstad, og vil helst holde seg i bakgrunnen når olje- og gassbransjen har sine treff enten det er på ONS eller OTC.
Men faktum er at Randaberg Group er blitt en sentral leverandør til flere av de største oljeselskapene.
Nå sveises det døgnet rundt i verkstedhallen.
Etter at den skandalebefengte Yme-plattformen ble fjernet 22. august, fikk Simonsen en bestilling om å fabrikkere en struktur som skal sikre det gjenværende beinet hvor ventilene kommer opp fra brønnen.
Uten en forankring kan alt bli ødelagt i løpet av vintermånedene.
Talskvinne for Repsol Norge, Wenche Skorge, bekrefter at det i løpet av høsten må installeres en rammestruktur for å begrense belastningen.
– Dette er et hasteprosjekt. Vi fikk i oppdrag å lage en konstruksjon for å sikre stabilitet og styrke i alt utstyret som står igjen under vann, forteller Eirik Simonsen.
28-åringen med bakgrunn fra marin teknikk ved NTNU skal snart overta den tradisjonsrike familiebedriften sammen med broren Martin. Pappa Ove har diskutert med sønnene og planlagt hvordan deler av bedriften skal deles mellom brødrene.
– Jeg tror det er viktig å formelt dele opp drift og eiendom i et generasjonsskifte. I 2003 ble eiendommen delt mellom min bror og meg, men i
2009 ble vi enige om at det beste for driften var at jeg overtok hans del av eiendommen. I dag er han fortsatt her som vaktmester og ser ut til å trives i den rollen, sier Ove Simonsen.
Startet med krigsutstyr
Virksomheten han har bygd opp til å bli en såkalt hjørnesteinsbedrift i Randaberg imponerer også Næringsforeningen i Stavanger.
– Denne bedriften har alltid hatt evne til å omstille seg i takt med markedet. De har klart å beholde kompetansen ved å holde ansatte i arbeid med bygging av ny verkstedhall, noe som er helt avgjørende i en omstillingsperiode, sier direktør Harald Minge til TU.
– Det begynte i et hønsehus rett etter krigen.
I 1946, da min far og onkel, Emil og Alfred Simonsen, fikk ideen om å utnytte gammelt materiell fra krigen. De reparerte og bygde om kjøretøyer. Først startet de Randaberg Auto som senere endret navn til Randaberg Sveiseindustri, forteller Ove Simonsen.
I samband med økende oljeimport til Norge på 50-tallet oppsto behov for tanker til bensinstasjoner og oljetanker til private hjem. «Sveisen» som bedriften het på folkemunne, produserte noen av de største oljelagringstankene som fortsatt er godt synlige og i bruk i Stavanger og langs norskekysten.
På 60-tallet gikk man over til å lage trykkbeholdere, blant annet bulktanker til lagring og frakt av tørr sement til rigger og supplyskip. Dette markedet har utgjort ca. 50 prosent av virksomheten fram til oljeprisfallet.
Randaberg Industries er fortsatt blant verdens største produsenter av slike tanker med egne selskaper i både Singapore og i Guangzhou i Kina.
.png){kind=logo}
Suksessfaktoren
Hele virksomheten er tilrettelagt for å ta vedlikehold og lage spesialtilpassede produkter på bestilling fra oljeselskapene.
2012 var det foreløpige toppåret. Da fikk man store oppdrag fra Dong Energy for å reparere Siri-plattformen på dansk sokkel, for øvrig samme type plattform som Yme. Simonsen hadde 240 ansatte i døgndrift for å løse oppdraget.
– Fleksibilitet er vårt varemerke. Vi kunne øke kapasiteten fra 110.000 arbeidstimer til 320.000 uten å øke administrasjonen. I tillegg har vi i perioder kjøpt 90 prosent av virksomheten i et kinesisk verksted for å supplere oss på bestillinger av komplette anlegg for bulksystemer, sier Ove Simonsen.
Sveising av komplekse stålstrukturer til subseainstallasjoner er et kjerneområde for Randaberg Industries. Såkalte tie in-spools med opptil 450 meters lengde for å feste rørledninger opp mot brønnhoder er et eksempel.
– Her er toleransene så små at temperaturforskjeller kan endre lengden. Dette arbeidet krever millimeterpresisjon. En liten feil kan bety at man risikerer å måtte gjøre om hele jobben. Vi er kvalifisert for å utføre alle legeringer i sveisearbeid og er sertifisert i henhold til ISO 9001 som skal innføres i 2018, sier Eirik Simonsen.
- 360 graders reportasje: Bli med ombord i verdens største cruiseskip
Halvert omsetning
I tillegg til produksjon av bulkanlegg, spesialbestilte kraner, ventiler, kompressorer og reparasjonsverktøy for subseautstyr, rigger og rørledninger har det over 100 mål store fabrikkområdet også plass til å lagre utstyr for oljeselskapene. Oljelenser og utstyr for både Kystverket og Statoil ligger lett tilgjengelig siden industriområdet har en 350 meter lang kai.
Hele området har fått ISPS Certificate fra Kystverket – et bevis på at sikkerhetsnivået er høyt.
Simonsen har måttet redusere antall ansatte fra 240 på det meste til ca. 140 i dag. Flere kontrakter er blitt kansellert eller reforhandlet.
– Vi har fått halvert omsetningen og derfor har utleievirksomheten vært god å ha. Jeg tror likevel at industrien hadde behov for en justering, markedet var altfor opphetet med et for høyt kostnadsnivå, sier 56-åringen.
Nå ferdigstilles en ny gigantisk verkstedhall. Simonsen forteller at han bestemte seg for å bygge den i all hast da National Oilwell kansellerte en stor kontrakt.
– Jeg ville holde flest mulig i arbeid så jeg dro på hytta en helg for å tegne industrihallen. Nå bygges alt i stål av våre egne ansatte slik at vi er godt rustet den dagen markedet kommer tilbake, sier Simonsen.
Forenkling og samarbeid
Da oljeprisen var på det laveste, investerte Simonsen i nytt administrasjonsbygg, lager, varemottak, produksjonshall og oppkjøp av North Well Gefro, som driver innen maskinering og påleggssveising. Han fikk med seg tre andre leverandørbedrifter i et joint venture-selskap, Designbanken på design og prosjektering, Malm Orstad på maskinering og hydraulikk, samt engelske Isotech på elektronikk og sveiseutstyr.
– Vi kan tjene mye på mer samarbeid. I dag stiller som regel kunden med en inspektør som sitter hos leverandøren for å kontrollere. Dette tar mye tid. Hos oss gikk det så langt en gang at inspektøren rapporterte om en flue på en brødskive i kantina. Ofte blander de seg opp i ting utenom selve prosjektet, men det skal også sies at de ofte kommer med relevante innspill, sier Simonsen.
Selv har han innført et krav om et team og felles dokumentasjon på alle nye prosjekter. Det er mye tid å spare i alle ledd hvis sluttkunden stiller seg bak en slik prosess.
Ove Simonsen har ingen tittel på sitt visittkort til tross for at han både er CEO og styreleder.
– På den ene siden har jeg skrevet tittelen på kinesisk siden de er opptatt av sånt der borte. Men her har jeg ingen tittel. Har aldri vært opptatt av sånt. Jeg pleier å si at jeg driver et gårdsbruk.
- Podcast: Derfor tar Samsung-batteriene fyr
