Nyutdannede som ikke får seg jobb etter at de har avsluttet studiene, opplever ofte at problemene forplanter seg utover i karrieren.
Forplanter seg
Det viser en fersk rapport fra forskningsinstitusjonen NIFU STEP.
Analyser av data fra NIFU STEPs kandidatundersøkelser påviser at alle typer mistilpasninger til arbeidsmarkedet – inkludert det ikke å få seg jobb og det å være overkvalifisert – får negative konsekvenser.
Nyutdannede som sliter på denne måten, har lavere lønn enn andre fire år etter siste eksamen. Det er altså ikke bare en kortsiktig effekt.
Hvilke grupper sliter så mest med dette? Svaret er noe overraskende menn.
Menn straffes
Menn som var overkvalifisert i 2000, opplevde økt risiko for trøbbel på arbeidsmarkedet i 2004, altså fire år senere.
Hvorfor menn? Forskerne peker på at overkvalifiserte menn er en "spesielt negativt selektert gruppe" som ikke er så attraktive på arbeidsmarkedet.
En annen årsak kan være at kvinner er mindre ambisiøse på egne vegne og derfor lettere aksepterer en jobb de egentlig ikke vil ha.
– Vi ser at det er visse forskjeller mellom ulike typer utdanning og mellom kjønnene. Det kan være flere årsaker til at kvinner rammes mindre på sikt. Kvinner og menn har til en viss grad forskjellige karrierer. Kvinner finner i større grad jobb innenfor offentlig sektor hvor jobbtryggheten er stor, men lønningene ikke er så høye, sier Clara Åse Arnesen, forsker ved NIFU STEP.
Også overkvalifiserte kvinner løp en høyere risiko, men her er risikoen liten.
Også når det gjelder lønn er trøbbel i starten av karrieren verre for menn enn for kvinner.
Menn som var overkvalifiserte og ikke fikk seg jobb i 2000 hadde fire år senere 11,3 prosent lavere lønn enn dem som fikk seg jobb med en gang de forlot skolebenken.
Yrkesrettet
For kvinner er tendensen den samme, men tallene noe lavere. Der er lønnsforskjellen på 7,3 prosent.
Kandidater med en yrkesrettet utdanning, for eksempel sivilingeniører og sykepleiere, opplevde i mindre grad at starttrøbbel forplantet seg utover i karrieren enn kandidater med mer generell utdanning.
Men for lønn er tendensen den omvendte. Blant kandidater med trøbbel i starten av karrieren var det folk med yrkesrettet utdanning som "straffet mest" fire år senere. Da hadde de 14,5 lavere lønn enn kolleger uten starttrøbbel.
For dem med en mer generell utdanning var "straffen" på 5,9 prosent.
– Kandidater med generalistutdanning må gjennom en viss opplæring før de blir produktive i arbeidslivet. Vi kan si at de betaler for denne opplæringen med litt lavere lønn i en periode. Det gjelder ikke kandidater med yrkesrettet utdanning, altså folk med utdanning innen jus, helse- og sosialfag, økonomi og administrasjon og sivilingeniører, sier Arnesen.
