Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) er allerede i gang med å endre reglene for heiskontroll etter at Teknisk Ukeblad avdekket økende fare for svikt i alarmsystemene.
«Avdekket» er å ta i litt: Alle som jobber mot bransjen kjenner til problemet, men ingen har verken makt eller myndighet til å gjøre noe med det.
Direktoratet hadde fått signaler om at ikke alt var som det skulle, men hadde ikke helt grep om detaljene.
– Vi har et dilemma her, innrømmer seniorrådgiver Søren Tybring Haug i Avdeling for produkter og installasjoner i DIBK.
Her er de to første artiklene i serien:
Alarmen svikter når de analoge linjene kuttes
Heisalarmene blir ikke kontrollert
Ukjent omfang
Dilemmaet handler om at Telenor digitaliserer det gamle nettet for fasttelefoni. I stedet for tradisjonell analog telefoni gjennom kobberkabler, skal alt pakkes i datafiler og sendes som ip-signaler.
Samtidig viser det seg at heisleverandørene i ukjent omfang fremdeles monterer analoge alarmer i heiser. Også i nybygg. Ifølge alarm- og overvåkingsbedriften Safetel er omfanget omfattende.
Her blir de akustiske signalene konvertert til digitale og sendt på en taleforbindelse over mobilnettet.
Faren er stor for at signalene blir forvrengt eller ikke kommer frem.
Årsaken er støy på gsm-forbindelsen og at datapakking endrer frekvensen på signalene, slik at alarmsentralens systemer ikke kjenner igjen signalet.
I tillegg kan strømbrudd bryte dataforbindelsen og dermed et alarmsignal.
Les også: Alfakrøll skapte arkiv-trøbbel. Nå dropper man IKT@Politiet
Uten myndighet
Norsk Heiskontroll har ikke myndighet til å kontrollere egenskapene til forbindelsen mellom alarm og sentral.
Reglene for slik kontroll forvaltes av DIBK.
– Jeg kjenner ikke til omfanget av dette problemet eller hva slags vanskeligheter som kan oppstå. Uansett ser dette ut til å være noe vi må se på, lyder den første kommentaren fra Tybring Haug.
– På hvilken måte?
– Det må være å se på om vi skal sette krav til forbindelsen mellom de to punktene. Det er tydelig at vi har et hull her, svarer seniorrådgiveren.
Les også: Her er søkemotorene som gir deg andre treff og bevarer anonymiteten din
Ingen krav
Hullet finner vi i Byggteknisk Forskrift, Tek 10.
Her stilles det følgende krav til alarm:
- Løfteinnretning skal ha alarm tilknyttet døgnbemannet vakt.
- Alarmsignal skal angis visuelt og med lydsignal.
- Melding til løfteinnretning om mottatt alarmsignal skal være i form av stemmefunksjon og lyssignal.
- Det skal være informasjon om alarmfunksjon med lett lesbar skrift og punktskrift.
- Stemmeforbindelse med alarmsentral skal ha tilstrekkelig lydstyrke til at hørselshemmede kan oppfatte tale.
Det eneste kravet som stilles til selve forbindelsen på telelinjen er at eier skal forsikre seg om at alarmfunksjon er operativ.
Kontrollørene sjekker også dette, ved at de foretar et oppkall til alarmsentralen.
Selv om ting er på stell under kontrollen, understreker Telenor at de ikke kan garantere at en analog eller konvertert forbindelse vil fungere etter at nettet er modernisert.
Les også: Snart kan det bli slutt på telefonnummer
Reglene endres
Direktoratet er klar på hvor svakheten ligger.
– Hva som ligger under av tekniske løsninger har vi ikke lagt oss borti, sier Søren Tybring Haug.
Nå er arbeidet i gang med å tette hullet.
Seniorrådgiveren jobber med å endre innholdet i veiledningen til Tek 10 som heiskontrollørene forholder seg til.
- Jeg forhører meg med andre fagfolk for å finne den rette ordlyden som dekker de teknologiske utfordringene som ligger her, sier Søren Tybring Haug, som selv har hatt behov for heisalarmen:
– Hvis man har stått i en trang heis med for mange mennesker om bord, er ikke det noe artig, røper han.
Les også:
