Formelt slåss regjeringen med nebb og klør for økt bruk av fri programvare i det offentlige. Det er oppskriften på rimeligere løsninger og mer gjenbruk av gode ideer.
I praksis øker utgiftene til programvare fra datagiganten Microsoft. Det viser tallmateriale for fylkesmannsembetene, som Teknisk Ukeblad har fått tilgang til.
Millionregning
De siste to årene har fylkesmennene tatt i bruk et par hundre flere lisenser. Prislappen er snaut én million kroner.
Samlet har de ansatte hos fylkesmennene nærmere 3000 Microsoft-lisenser.
Lisensavtalene er det Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) som har ansvaret for.
Her er det en årlig avtale om antall lisenser. Hvis det faktiske antallet øker, tar partene et oppgjør i etterkant.
I praksis skjer betalingen ved at hvert fylkesmannsembete får skåret sitt budsjett tilsvarende kostnaden for økningen i Microsoftlisensene.
Hvis antallet lisenser skulle synke, må FAD reforhandle avtalen.
Flere maskiner
Årsaken til at utviklingen går motsatt vei av den regjeringen ønsker, er at flere medarbeidere tar i bruk Microsoft-produkter på flere apparater.
– Flere har behov for e-post på mobilen, og det fordrer lisens for push-mail. Andre trenger en bærbar PC i tillegg til den stasjonære på kontoret, eller det etableres låneordninger for ansatte. Da er det enda en lisens i tillegg, forklarer seniorrådgiver Ole-Gunnar Drabløs ved fylkesmannsseksjonen hos FAD.
Lisensfrie alternativer finnes det mange av, men ikke som duger for statens medarbeidere ute i regionene.
– Vi prøver å følge opp departementets fremtidsplaner for bruk av fri programvare. Men i praksis blir vi låst til de løsningene vi allerede har fordi de skal fungere sammen. Det er fullt mulig å løse én ting med fri programvare, men ikke en kjede av handlinger og funksjoner som er bygget inn i våre systemer, sier Drabløs.
Fungerer ikke
Et eksempel er Open Office, som er et gratis alternativ til Microsoft Office.
– Som ren tekstbehandling og regneark kunne vi utmerket ha byttet til Open Office, men det fungerer ikke sømløst mot resten av Office-løsningene og vårt sak-/arkivsystem, sier seniorrådgiveren.
– Vi kan ikke hive ut Microsoft med det første. Da ville vi stått på bar bakke, mener han.
Sjokkert friprog-sjef
Friprogsjef Heidi Arnesen Austlid reagerer kraftig på at departementet avskriver lisensfrie løsninger.
– Jeg er sjokkert over holdningen til FAD og Fylkesmannen i denne saken, sier Arnesen Austlid i en kommentar til Teknisk Ukeblad.
I fjor fikk Kompetansesenter for fri programvare et tilskudd på to millioner kroner av FAD.
Pengene brukes til å finne ut hvordan Open Office kan integreres i, det vil si snakke med, fagsystemer som i dag er avhengig av Microsoft Office.
Målet er blant annet å spare penger på færre Office-lisenser.
Lukker øynene
– Departementet kan ikke slenge ut penger til et slikt oppdrag og deretter lukke øynene for alternativer til Microsoft, sier Friprog-sjefen.
– Utfordringen i slike saker er at medarbeiderne handler ut fra tradisjon og ikke ser etter alternative løsninger. Det er ikke noe som tilsier at fagsystemer bare skal kunne snakke med Office-programmer. Og det finnes alternativer til Exchangeserveren fra Microsoft. Selv har jeg push mail uten lisens på min mobiltelefon, illustrerer Arnesen Austlid.
Alternativer
– Men har ikke dere et ansvar for å lære offentlig sektor nettopp dette?
– Jo, vi kan absolutt opplyse om hvilke alternativer som finnes, svarer Friprogsjefen.
