Institutt for energiteknikk har nylig undersøkt deres gamle reaktorbrensel som er lagret på Kjeller og i Halden.
På Kjeller ble det funnet uranhydrid på en brenselsstav som på 50-tallet ble brukt i Norges første atomreaktor JEEP I.
Funnet av uranhydrid skal ikke ha endret sikkerheten ved lageret på Kjeller, heter det i rapporten fra IFE.
De mener imidlertid at myndighetene må få fortgang i arbeidet med en nasjonal plan for videre håndtering og lagring av det gamle reaktorbrenselet.
Les også: Her bygges verdens største fusjonsreaktor
Blemmer på brensel
IFE har blant annet påvist blemmer på en stikkprøve av brensel som ble brukt i JEEP I-reaktoren på 50-tallet.
Disse er forårsaket av uranhydrid i brenselet, noe som tyder på at vann eller hydrogen kan ha vært tilgjengelig for reaksjon med brenselet. Årsaken er sannsynligvis at brenselet har blitt utsatt for fukt for flere år siden.
Det metalliske uranbrenslet fra 50-tallet er plassert inne i kapslingsrør av aluminium, og det betegnes av to statlige utvalg (Teknisk Utvalg og Strandenutvalget) som brensel med dårlige lagringsegenskaper.
Brannfarlig
Det metalliske brenselet er selvantennelig i luft og det kan, dersom det kommer i kontakt med fuktighet, danne brannfarlige reaksjonsprodukter som uranhydrid og hydrogengass.
Totalt er det lagret 11,3 tonn historisk metallisk brensel i Norge.
Internasjonalt har dette ført til flere uhell, særlig i forbindelse med håndtering, transport og fjerning av slikt brensel.
Rapporten der de nye opplysningene om funn av uranhydrid i det gamle brenselet, er oversendt Statens strålevern og Nærings- og handelsdepartementet.
Ber om nye opplysninger
Statens strålevern har bedt om en detaljert tidsplan for en fornyet risiko- og sikkerhetsvurdering fra Institutt for energiteknikk (IFE), etter å ha sett rapporten.
Bakgrunnen er behov for kontinuerlig vurdering av sikkerheten og at sikkerhetsrapportene inngår i blant annet en søknad om videre konsesjon som IFE har til behandling hos Statens Strålevern.
– Det ligger ved sikkerhetsrapporter som ikke har de siste opplysningene inne. De må oppdatere søknadene, slik at vi kan vurdere hva dette har å si for sikkerheten, sier Per Strand, avdelingsdirektør i Statens Strålevern.
IFE slår selv fast at håndtering av det gamle brenselet bør begrenses før det er gjennomført mer detaljerte risikovurderinger. At det er funnet skadet brensel gjør det nødvendig med "intensivert overvåkning og registrering av status og utvikling", ifølge IFE-rapporten.
– Vi er glad for at vi fikk rapporten. Den bekrefter vurderingene som blant annet ble gjort av det statlige oppnevnte tekniske utvalget i 2010 sier Strand.
Les også: Atomkraft stopper vindmøller i Finnmark
Mangler strategi
Helt siden slutten av 1990-tallet har statlige myndigheter i Norge arbeidet med for å etablere en overordnet nasjonal strategi for håndtering av gammelt reaktorbrensel. Fremdeles foreligger ingen slik strategi til tross for et omfattende utredningsarbeid over flere år, slår IFE-rapporten fast.
Regjeringen har fremdeles ikke bestemt hvordan brenselet skal håndteres og deponeres.
Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona og medlem av Strandenutvalget, mener at strategien fra Nærings- og Handelsdepartementet må på plass snarest.
– Prosessen vil komme til å ta mange år, derfor er det viktig at man nå får tatt en beslutning slik at man kan komme i gang. En stor del av brenselet er ustabilt, sier Bøhmer til Teknisk Ukeblad.
Til utlandet
Et statlig utvalg foreslo i 2011 at det norske atomavfallet burde sendes til det Slakter opprop mot norsk atomavfall i La Hague.
– Vi har forlengs foreslått at det ustabile brenselet sendes til et stabiliseringsanlegg i La Hague i Frankrike, og vi ser dette som eneste alternativ, sier Bøhmer.
Bøhmer håper nå på fortgang i beslutningsprosessen fra regjeringens side, slik at det radioaktive brenselet kan stabiliseres og lagres i et permanent deponi.
– Kjenner situasjonen
– Vi er godt kjent med situasjonen og at det ikke umiddelbart er behov for annerledes håndtering av brenselet enn det som gjøres i dag, sier statssekretær Jeanette Iren Moen (Ap) i Nærings- og handelsdepartementet.
Hun opplyser at regjeringen følger opp rådene til Stranden-utvalget ved å lyse ut to konseptvalgutredninger (KVU) i disse dager. En utredning om nytt mellomlager for brukt reaktorbrensel og radioaktivt avfall og en utredning omframtidig dekommisjonering av reaktorene.
– KVU-ene vil skaffe regjeringen et solid og nødvendig kunnskapsgrunnlag både for lokalisering og utforming av et nytt mellomlager, håndtering av det ustabile brenselet og valg av dekommisjoneringsnivå ved framtidig nedleggelse av reaktorene i Norge, sier hun.
Det gamle brenselet er lagret i tråd med krav fra Statens strålevern og i tråd med internasjonale retningslinjer og anbefalinger, slår hun fast.
Les også:
Denne reaktoren tåler en jumbojet