WARSZAWA: På Energi Norges vinterkonferanse i Warszawa kritiserte Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen måten det norsk-svenske elsertifikatmarkedet er konstruert på.
Han mener en designfeil av markedet kan føre til at elsertifikatene blir verdiløse når det nærmer seg slutten av sertifikatperioden.
Usikker pris
Elsertifikatmarkedet fungerer på den måten at det er lovbestemt hvor stor etterspørselen etter sertifikater skal være for hvert enkelt år.
Men det er ingen som aner hvor stort tilbudet blir.
I dag er det bygget mye mer ny fornybar energi enn forbrukerne er pålagt å kjøpe, noe som gir et stort kvoteoverskudd i markedet. Dermed må mange av de som bygger ut ny fornybar kraft gjemme på sertifikatene sine og selge det senere, i håp om å få høyere priser.
Les også: Første elsertifikat utdelt
– Urimelig lang saksbehandling for vindkraft
Advarer mot vindstopp etter 2015
Stor risiko
Problemet er at politikerne ikke har vedtatt hva som vil skje med elsertifikatmarkedet etter 2020. Dermed risiker man at prisene går i null.
– Konsekvensen er at det er veldig usikkert hva verdien av sertifikatene blir. Hvis hele bransjen investerer for mye, vil verdien av alle sertifikatene bli null. Det er ikke en god situasjon hvis samfunnet totalt har enorme investeringer i ny fornybar energi og at sertifikatverdien av dette skulle bli null, sier Rynning-Tønnesen til Teknisk Ukeblad.
Ser til CO2-markedet
Han vil imidlertid ikke si om han mener det bør innføres pristak og prisgulv.
– Jeg ønsker ikke å ha noe konkret syn på hvordan det eventuelt skal gjøres. Det EU gjorde med sitt system for handel med CO2-kvoter var å lage flere påfølgende perioder, noe som sørger for at det ikke er en endelig begrensning på hvor lenge man kan selge kvotene. Da hindrer man i hvert fall at prisen går i null, sier Statkraft-sjefen.
Les også: Høyre vil gi elsertifikater til bygg
Statoil vil slippe sertifikatene
– Voldsom usikkerhet
– Dette må vel være en grei løsning?
– Jeg vil ikke ha noe syn på hvordan dette kan gjøres i Norge, det krever en bred tilnærming med myndigheter og bransje fram mot kontrollstasjonen i 2015, sier Rynning-Tønnesen. Ved kontrollstasjonen kan myndighetene i Norge og Sverige gå sammen om å justere markedet.
– Så sertifikatmarkedet er ikke konstruert på en optimal måte?
– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått det på plass. Og så påpeker jeg sider ved det som man må se mer på slik at man reduserer den voldsomme usikkerheten i verdien av disse sertifikatene framover, sier Statkraft-sjefen.
Avviser endringer
Statssekretær Eli Blakstad (Sp) i Olje- og energidepartementet mante imidlertid til ro rundt ordningen, som trådte i kraft ved nyåret.
– Snaut tre måneder inn i elsertifikatmarkedet begynner man nå å bli urolig for hvordan markedet vil utvikle seg. Da er det viktig for meg som politiker å ha is i magen og ikke være villig til å si at vi kanskje må gjøre endringer. Jeg tror at tiden vil vise at dette blir vårt gode virkemiddel i fornybarutbyggingen i Norge, sa Blakstad som et svar på Statkraft-sjefens utspill.
Mer energistoff: Her dyrkes vårt nye drivstoff
Skal finne ut når vinden blåser
Kola: 100 ganger bedre sikkerhet på 20 år
