Statkraft er involvert i en rekke havvindkraftprosjekter på britisk sokkel, og er blant annet medeier i havvindsatsningen på Doggerbank.
Nå er Statkraft på utkikk etter en leverandør til en enorm havvindturbin som egner seg til den planlagte utbyggingen på Doggerbank.
Selskapet har konsesjonssøkt en 6-8 MW testturbin med en tårnhøyde opp til 130 meter og en maksimal rotordiameter på svimlende 180 meter.
Til sammenligning har turbinene i havvindparken Sheringham Shoal en kapasitet på 3,6 MW og en rotordiameter på 107 meter.
Ikke moden
Turbinteknologien i denne størrelsesordenen, 6-8 MW, er imidlertid ikke fullmoden. Statkraft ønsker ikke å bestille de kostbare turbinene uten at de har bevist at de kan levere.
Derfor er de innstilt på å gjøre jobben med å kvalifisere turbinen i eget farvann.
– Ambisjonen vår er å ta en ledende rolle innen offshore vind, men vi ser at behovet for ny teknologi er tilstede, også innen turbinteknologi. Flere leverandører er i ferd med å introdusere den typen turbiner vi ser etter, men disse har ikke vært lenge i drift. Når vi skal ta en investeringsbeslutning må vi kjenne til teknologien, sier Elly Karlsen.
Løsningen på problemet er å invitere leverandører til å teste ut sin turbinteknologi på stedet hvor Norges første vindturbin i sin tid ble satt opp, Smøla.
Les også: Prisen for å male åtte vindturbiner: 750.000 kroner
Etterlyser konkurranse
– Vi kommer til å gå ut med en forespørsel til de leverandørene vi synes er mest interessante. Et knippe utenlandske leverandører er aktuelle, som både har teknologien og har de musklene som trengs når det kommer til offshore vindkraft, sier Karlsen.
En annen årsak til invitasjonen er ønsket om å få flere turbinleverandører på banen.
– Siemens dominerer dette markedet i dag, men vi ser ser andre leverandører komme etter. Det synes vi er spennende, sier Karlsen, og nevner Vestas, Alstom, Samsung, Mitsubishi og Areva som eksempler på leverandører som kan være i stand til å levere det Statkraft er ute etter.
Kriterier som pris, samarbeid og holdning til HMS-spørsmål vil bli avgjørende i valg av leverandør, i tillegg til teknisk konsept.
Les også: Transporterer bladene til verdens største vindturbin langs veien
Krevende transport
Flere ulike lokaliteter på Smøla er utredet, men til slutt falt valget ned på Haugøya av hensyn til gjennomføring av transporten av den enorme turbinen.
Statkraft ønsker å føre turbinen i land her og montere vindturbinen med kran direkte fra skip eller lekter.
– Skulle vi plassert turbinen i dagens vindpark på Smøla, ville transporten på land bli vanskelig. I tillegg er det tilnærmet offshore vindforhold på Haugøya, sier Karlsen.
– Hvorfor tester dere en turbin som skal fungere til havs på land?
– Vi ønsker primært å teste turbinens respons på vind. Forskere mener vi får avdekket de mest typiske spørsmålene på land. Det eneste vi ikke får testet er dynamiske laster fra havet, sier Karlsen.
Les også: Bare girkassa på denne veier 35 tonn
Også norske leverandører
Når Statkraft sender ut invitasjon til teknologileverandørene er ikke avklart, og avhenger av behandlingen av konsesjonssøknaden for testturbinen.
– En optimistisk plan er at vi får konsesjon mot slutten av dette året og gjør en investeringsbeslutning i løpet av 2014. En invitasjon må da skje i god tid i forkant, slik at vi kan gjøre en teknisk vurdering av de ulike teknologiene, sier Karlsen.
Turbinen vil bli driftet av Statkrafts eksisterende driftsorganisasjon i Smøla vindpark.
Les også:
– Ny vindturbin produserer seks ganger så mye kraft
