Justisdepartementet føler seg ikke trygg på at de private mobil- og internettleverandørene vil klare å håndtere de store mengdene med sensitiv informasjon som må lagres hvis Norge velger å ta inn i norsk lov det europeiske Datalagringsdirektivet.
Direktivet kan medføre opp til to års lagring av datatrafikk fra telefon, nettrafikk og e-post.
Åpen debatt
- Hvordan trafikkdata bør lagres er ett av de valgene vi må ta, sa Gry Steen Hvidsten i et åpent debattmøte om direktivet i regi av Venstre i Stortingets lokaler torsdag.
Hun er lovrådgiver i Justis- og politidepartementets lovavdeling og har ledet en arbeidsgruppe med medlemmer fra blant annet Datatilsynet og Kripos.
Oppgaven har vært å se på hvordan direktivet bør implementeres i norsk lov.
Privat eller statlig
- Blant de spørsmålene vi må ta stilling til er om lagringen av trafikkinformasjonen skal gjøres av den enkelte private operatør eller i en sentral base, sier Hvidsten.
Årsakene til at staten skal ta den jobben er flere:
- -Trafikkdataene må sikres mot å komme på avveie.
- -Kostnadene for lagring kan bli for store for de små operatørene.
- -Oppgaven med å håndtere store mengder trafikkinformasjon kan bli uoverkommelig for de mindre aktørene.
Les også:
Store bror er lettlurt
Norge kan slippe EUs datalagringsdirektiv
Hindrer de små
Giganten Telenor er lite begeistret for de utfordringene som direktivet vil by på hvis det innføres i Norge.
Direktør Berit Svendsen for Telenor Nordic motsetter seg ikke at staten påtar seg ansvaret for lagringen. Hun peker i første rekke på at oppgavene og kostnadene kan bli for store for de små i bransjen.
- Det kan hindre små nykommere i å etablere seg. Og vi liker konkurranse. Det er derfor vi er så gode på mobilteknologi i Norge, poengterte Svendsen.
